Her kommer det en dritlang blogg. Og den handler faktisk om noe sammenhengende, og rart.
I går var jeg hjemme. Og det er deilig å være hjemme når man ikke føler seg helt tipptopp. Jeg var alene hjemme. Og det er herlig å ha huset for seg selv av og til.
Men sånn var det ikke i går.
Jeg var trøtt, så derfor hadde jeg tatt med en dubb på soffan mens ”Malcom i midten” sto og surra på skjermen. Når man våkner da, er man jo helt i tåka, sånn er det jo. Og da jeg var helt i tåka hørte jeg noen som ringte på døra. Flere ganger. Jeg fikk omsider sumla meg opp av soffan, og tenkte ”Faen, jeg som sov så godt.” Men så tenkte jeg at jeg kanskje hadde låst, og kanskje det var pappa som kom fra jobb. Du vet, man tenker jo ikke helt klart når man er i tåka, for jeg låser aldri døra når jeg er alene, jeg er vanligvis ikke en bekymra person sånn sett, og dessuten har pappa husnøkkel festa på bilnøkkelen sin, og hvis han ikke hadde gått fra Hokksund, så hadde han sannsynligvis nøkkel til å komme seg inn med. Og dessuten så skulle jo pappa jobbe seint i går. Og han hadde aldri ringt på bakdøra, for den bruker vi aldri. Men som sagt, helt i tåka tenkte jeg ikke på noe av dette, og slepte meg selv mot døra. Og der stod det en spinkel, langhåret, stusselig jente. Hun var ganske ung, alså ikke under 20, men ikke 70 heller liksom. Hun kunne sett ut som en fra Jehovas vitne. For de liker nemlig å besøke meg, og det er jo hyggelig. For Jehovas vitne er hyggelige mennesker. Hun her var ikke hyggelig, bare ekkel. Og hun var ikke fra Jehovas vitne, fant jeg senere ut.
Der stod hun, sånn helt stiv og stirra meg inn i øynene, men hun sa noe skikkelig innøvd på gebrokken norsk. Setningen endte med; .. jeg vil gjerne vise deg noe. Æsj, tenkte jeg. Jeg hater folk som skal selge ting på døra. Hun så så stakkarslig ut, og jeg fikk litt dårlig samvittighet for å si at jeg ike hadde tid og deretter låse døra midt i trynet hennes. Eller, så slem var jeg jo ikke da. Men hun snudde seg, og tok sykkelen sin og gikk. Jeg la meg fredelig tilbake på soffaen, tenkte ikke noe mer over dama og prøvde iherdig å finne tilbake til den deilige midtpådagendubben. Men da ringte telefonen. Det var bestemor. Bestemor er min nærmeste nabo, og hun er veldig snill, for hun ringer alltid hvis det kommer noen som skal selge eller levere eller gjøre noe rundt husene våre, slik at jeg ikke skal bli redd. Men Hallo, tenker jeg, jeg er jo snart 18, jeg blir jo ikke redd. Men nå ble jeg redd. For bestemor hadde nemlig vært hyggelig med denne jenta, og spurt hva hun ville vise henne. Men da hadde jenta svart at hun måtte få komme inn.
Bestemor: ”Du kan vel si hva det er du vil vise meg uten å komme inn?”
Jenta: ”jeg prøver å gjøre dette hyggelig, slipp meg inn vær så snill.
Bestemor: ”Jeg vil gjerne vite hva du skal vise meg før jeg slipper deg inn.”
Jenta: ”Jeg kan vise deg det inne.”
Bestemor: ”hvis du ikke kan fortelle meg hva du vil vise når du står her ute, så er jeg ikke interessert.”
Og jenta tok sykkelen sin og gikk.
Dette var merkelig. Dørselgere pleier jo ikke å måtte inn. Og dessuten pleier dørselgere å presentere seg, noe jeg kom på at hun ikke hadde gjort. Og Jehovas vitne presenterer seg i alle fall. Alle som vil oppnå noe presenterer seg, for da fremstår man som hyggelig og oppriktig, og folk opparbeider seg et godt inntrykk av deg. Jeg gikk ned for å henge opp klær, da jeg så at den andre ytterdøra vår, den foran, stod på gløtt. Det var da det gikk en stripe kaldt nedover ryggen min. Dette var ekkelt. I og med at jeg hadde sovet, eller vært i tåka den siste halvtimen. Og jeg starten å fundere litt mer. Jenta hadde sykkel. Hvem dørselger kommer på sykkel!?! Også i Jondalen, der det flere kilometer mellom hvert hus. Det er nemlig ikke mange som gidder det, og de som gidder har i alle fall moped, og kommer kun en gang i året. Og hallo, hvor hadde hun tingene hun skulle selge, hvis hun hadde vært en dørselger. Greit nok, så hadde hun en pose på bagasjebrettet, men tror neppe det er noe bigbusiness å selge ark, for noe mer kunne hun umulig ha hatt plass til i den posen. Nei, huff, dette var creepy. Jeg tok en sjekk på alle romma nede, snek meg rundt mens jeg pratet med mamma på telefonen. Men jeg fant heldigvis ingen. Hehe. Men hallo, det kunne vært sannsynlig, eller i allefall en god mulighet. En ringer på i ene enden av huset, og oppholder den som er hjemme, mens den andre sniker seg inn i andre enden og rundstjeler oss. Det er slik det foregår i Spania, og hun kunne sett litt spansk ut. Men uansett, de hadde ikke funnet så mye de kunne tatt med seg i førsteetasjen vår alså. Men ekkelt var det. Og jeg lurer forferdelig på hva den jenta ville! Pappa sa at det var sånne som ville inn og ”vise deg noe”, også stjal de fra deg. Bra jeg ikke slapp henne inn da. Men Hallo! På sykkel?! Jaja, hu var så spinkel at jeg hadde rundjult a, om jeg ville. Kunne satt meg på a så hadde a knekt!
