Bergensbana

I går sendte de heile turen med bergensbanen på nrk2, fra 20.00 - 03.00.
Det likte jeg godt. Takk for det.

Trouble is a friend of mine.

Nå gleder jeg meg til jul.
Det er bare tre uker,
hundre klementiner,
to bokser pepperkaker,
tjueén gjennomspillinger av Odd og Sissel,
seks duftlys
og fire eksamner unna.

Dessuten tror jeg det kommer til å gå knallbra på eksamen.
Ingen grunn til å være negativ her i gården.

Mye om lite.

Noen dager er bedre enn andre. For mitt vedkomne er dette stort sett avhengig av hvordan dagen starter. I dag starta den rimelig bra.

Jeg har det med å "forsove" meg. Og ved å putte på dissa gåsetegna prøver jeg å si at jeg forsover meg, men uten å gjøre det. Egentlig. På en måte. Altså, jeg våkner en halv - en time etter klokka har ringt(jeg liker å ha god tid om morran, derfor ringer klokka så tidlig), hopper i dusjen, slenger på meg noe tilfeldig, gnir maskara i fjeset og løper til bussen. Super stress. Og super dyrt, ettersom jeg aldri rekker å spise frokost, og niste blir det i alle fall ikke tid til å lage. Hei hvor det går, mat på kantina - godt, men dog ikke økonomisk.
Sånn var det ikke i dag. I dag våkna jeg faktisk bare et kvarter etter klokka hadde ringt. Dette innebar at jeg rakk helt fint å dusje, kle på meg, putte på fjeset, smøre god niste, spise frokost OG pakke treningstøy. Og jeg hadde faktisk ikke dårlig tid. Fantastisk.
Været var vel ikke en avgjørende faktor når det gjaldt å stadfeste hvor høyt på skalaen dagen befant seg. Det er skikkelig drittvær her nå. Men, anyway, jeg dro på meg regntøyet og traska i vei mot bussen. (Må nevnes at jeg var pakkesel.no.) Som vanlig var det også andre mennesker på bussen, og jeg valgte å stå, ettersom jeg hadde en stykk fullasta sekk(takk til mattebokforfattern) og en stykk treningsbag, ikke av den beskjedne typen. Alle plassene var sånne "enere", og jeg følte ikke for å presse min våte regnfrakk, bag OG sekk opp i nesa på "heijeghørerpåajpodogerusannsynligopptattavveiarbeidetutenforvinduetslikatduikkeskalsettedegher"
(poeng hvis du ser hva det står). Som sagt, helt ok å stå. Ekke akkurat langt.
MEN, poenget ja. Etter sånn cirka ti sekunder reiser en gammel dame seg, og vil gjerne dele plassen sin med en våt, men dog morgenfrisk student. Jeg prøvde forsiktig å avslå, på grunn av tidligere nevte årsaker, men dama insisterte og ville ikke sette seg før jeg hadde plassert meg selv og alt mitt reisegods på plassen ved vinduet. For å ikke skape en scene, gjorde jeg så.
Og heisann. Hyggelig gammel dame gir meg livshistorien på 5 minutter. Dagens legebesøk, grunnet høyt blodtrykk, bussen som var forsinka(heldigvis var jo ikke legen helt i rute heller(har de typene der noen gang vært det?)), nytrakta kaffi venta i heimen, pleide jo egentlig å sykle, var jo så greit det. Men ikke på buttikken(ja, hu vakke fra sørlandet, hu sa menlig buttikken), da måtte a ta bilen, og på hytta da. For da skulle'n liksom ha med seg litt ting og tang, jada. Men hu hadde bil altså, det var ikke det det skulle stå på. Også hadde a campingvogn, ja, men denna blei jo ikke brukt om vintern veitu, neinei. Nå skulle det bli godt å komma inn ja, gul regnfrakk og greier, bra å kle seg nå som det er så dårlig vær. Og sånn gikk nå dagan.
Hyggeligste bussturen jeg har vært med på, tilfeldig eldre dame som setter pris på at du nikker og sier "ja, sånn er det jo veitu" i sju og et halvt minutt på morraskvisten.
Sånne ting gjør starten på dagen litt finere.
Det var det egentlige poenget ja, bra start - bra dag.

Fint jeg alltid klarer å være kortfattet.
Nå har jeg på heldress. Den er grå.

Jeg er selskapssyk

Det skjer så mye om dagen. Eller nei. Eller jo, kanskje.

Det hele starta med at det kom en rar lyd fra Bob torsdag kveld. Jeg reagerte ikke umiddelbart, ettersom han har klaga en del det siste halve året. Men til tross for litt syting, kommer han seg alltid helskinnet ut av det. Noe som derimot fanget min oppmerksomhet denne gangen var at i tillegg til denne lyden begynte han å vibrere med jevne mellomrom, for så å blinke litt og bli helt stille. Jeg kasta meg over han, la han i stabilt sideleie og satte igang munn til munn. Nå blinket han, svart, hvitt, svart, hvitt. Oi. Hadde han hatt øyne, var det nå disse ville vært hvite med svarte kryss. Byebye, Bob. Jeg fikk selvsagt litt panikk, ettersom tre år med telefonnummer, meldinger, bilder, musikk, quadrapop, mms, notater til min fremtidlige bokutgivelse og bursdagspåminnelser var utilgjengelig for all fremtid. Men det er rett og slett ikke noe å få gjort, trist men sant.
Så nå har jeg gått tilbake til en god, gammel venn, samsung. Noe som i og for seg er ganske festlig, dette innebærer bilder, musikk, telefonnumre og meldinger for to/tre-fem år tilbake. Jeg ler. Vi snakker posing på høyt nivå, veldig mange vÆnn£r og puUzer, jeg og eirik som krangler over sms(klassiker, blir jo for dumt å ta det ansikt til ansikt) og ikke mist en ringetone alla cascada(jeg krysser fingra for at dette var ironisk, jeg var da virkelig ikke SÅ ille?). Underholdning i hverdagen. Vurderer å lage en"dagens lille samsung-snutt" på bloggen. Siden jeg er her hver dag og sånn, ehe.

For uten mobilulykken er det andre forandringer, på godt og vondt. Nalle blir sannsynligvis solgt til mandag, noe som er så trist at jeg helst ikke vil prate om det. Noe bra er at jeg har fått TV-kanaler. Eller bra og bra.. Hvis det er bra å ikke lenger være sosial, samt komme litt på etterskudd med alt som heter studier, så ja, da er det flotters. Måten jeg fikk kanaler var riktignok ikke såå flott, en far som klatra usikra på mitt 90 graders tak(jeg bor i tredje, det er relativt langt å falle, og det er et BRATT tak)for å smelle opp en parabol. Jeg var ikke spesielt for dette forslaget ettersom ingen motører turte å begi seg opp der, men når pappa har bestemt seg for noe, hjelper det ikke hva jeg sier. Så jeg la meg under dyna, holdt for øra og grein til det hele var over(det er faktisk sant, jeg gjorde det). Men det gikk bra, og jeg er skikkelig heldig som har en pappa som fikser det meste for meg. Takk for det.

Herregud, dette blir langt. Tror jeg må dele det opp.
Forsettelse følger i morgen. Da skal jeg si hva jeg har gjort i helga. Det har vært en helg utenom det vanlige, skal jeg si deg. Stay tuned(heter det det?).

Dagens Samsung:

"Ta bilde av seg selv i speilet på badet, på en god hårdag"
Pinlig.(og det kommer verre.)