Hade litt

Da var russetida over. Den gikk ufattelig fort. Og ja, jeg elsket den. Det jeg likte godt var at man på en måte ble så mye bedre kjent. Man var med så mange som man aldri hadde vært med ellers, og det var jo koselig. Jeg likte også å ta knuter, juhu. For eksempel var det ganske festlig å gå på langlang rekke etter en random stakkar, og tute og skåle i rundkjøringa. Hoho. Også eide jeg jo på "tampong i kjeften"-kunta. :)

Jeg tenkte jeg skulle lage en liste. Rett og slett fordi russetida har vært gøy.

I russetida har jeg:
- funnet mitt talent(drikke med tamponger i munnen)
- blitt vesentlig mindre kresen på hvor og hvem jeg tisser med
- lært meg at man kan bevege seg ut av huset uten veske
- blitt ganske så impulsiv, hihihi
- sett jævlig ut, og likt det
- begynt å nyte trance, i russesammenheng riktignok, ikke hjemme i stua
- funnet igjen dansefoten
- blitt forelsket i postgirobygget, igjen
- likt å ha tusj i trynet
- briefa med "trance-hånda"
- hatt planer om å sove på random steder, alltid endt opp i min egen seng, i alle fall nesten
- hatt et møte med den gode gamle "9.klasse fylla"
- vært en anelse full på skolen, kl 12.15
- unngått å bli dårlig på kvelden, herlig
- tatt meg en lur på stellerommet på Kongeparken
- funnet ut at jeg elsker "den jævla meldeplikta"
- blitt 19 år
- hatt det utrolig gøy!

Jeg kommer til å savne det <3

Livet, del 2

I går var jeg ute på biltur og ante fred og ingen fare. Plutselig finner radioprogramdingsa på at hun skal ha et lite Marit Larsen-race, og spiller kun Marit Larsen i akkurat de minuttene det tar meg å komme dit jeg skal. Det var en veldig rar følelse. Det er over to år siden jeg og Marit Larsen har tatt den veien nå, og jeg trodde aldri vi skulle være der igjen. Men på et slags vis ser det ut til at hun alltid sniker seg inn i livet mitt når jeg vil det mest, men trenger det minst. Det er farlig å høre på Marit Larsen og kjøre bil..

Livet

Noen ganger får man en klump i halsen. Og den vil verken opp eller ned. Den bare sitter der og gnager, du begynner å gråte. Men det hjelper ikke. Ingen ting hjelper. Og hva skal man gjøre da?
Du ender opp med å bli et spørsmålstegn. og du vet ikke hva du skal si, eller når du skal si det. Du vet ikke en gang hva du vil, eller om du vil vite det.
Alt er bare helvetteFaen, og klumpen sitter så alt for godt.

...

Hvil i fred.