Noen ganger føler man at man fyller dagene med noe meningsfylt, noe som setter spor i livet. Som rett og slett er en brikke i det store puslespillet.
Noen ganger føler man at man bare svever videre, og kaster tiden man får rett i søppelkassa.

Nå om dagene er det mest av det siste. Jeg sitter liksom bare her, stirrer i skjermen. Utenom når jeg skifter bæsjebleier på jobb da. Jeg gidder ikke gjøre noe.

Jeg svever egentlig bare i en nervøs og ekkel uvisshet, som jeg får ekle frysninger av å tenke på.
Ja, jeg snakker om fartsboten som når som helst kan dukke opp i postkassa.
HVOR LANG TID TAR DET Å PUTTE DET DRITPAPIRET I EN KONVOLUTT, SKRIVE MARITORSHOLTBJØRNHOLTVEIEN36 OG FÅ SHØVVA DET I EI AV DISSA RØDE KASSENE?!? Herremin.
Kunne så ønske onkel politi bare hadde gitt meg pappiret i hånda, og ferdig med det.
Det er helt for jævlig å ikke ane hvor mye penger som faktisk ikke er dine lenger.
GI MEG BOTA, NÅÅ!

Faen ass.

I dag var vi(jeg og Ingrid) på harrytur.

I Ås blinka boksen, den som tar bilder altså, sånne bilder som ingen liker.

Da blei jeg forbanna og gadd ikke handle annet enn knekkebrød og vaskepulver.






(Hvor blir det av sommer'n?)

emosjonellita

Noen ganger har jeg et liv. Da blogger jeg ikke.
Andre ganger sitter jeg hjemme og sutrer. Da har jeg en lei tendens til å blogge.

De siste åra har jeg finni meg verdens fineste jenter, og det er jeg veldig takknemlig og glad for.
De siste åra har jeg også mista verdens fineste jenter, det er jeg utrolig lei meg for.
Og siden det er min egen feil kan jeg ikke bli sint, men bare trist. Jeg liker bedre å være sint.
Men akkurat nå er jeg skikkelig trist.

Heldigvis har jeg de andre fine, de som jeg fant.
Og de skal jeg røyke vannpipe med på lørrdann.

Snart drar alle hver sin vei, og jeg drar til Kristiansand.
Når jeg tenker på det blir jeg litt redd og litt glad.
Også vet jeg jo at jeg har de fine å komme hjem til neste sommer.
Og hvis alt går dårlig flytter jeg til San Francisco, eller Trondheim.

Herregud. Nå er jeg skikkelig emo

Noe som ikke er det derimot, er at jeg skal få med tatovering(er).
Tror jeg.
Må bare spare litt først.

Se

Dette er den fineste reklamen jeg vet om.
Dette er forferdelig fint.

boom boom pow

Jazz.
De fire dagene i året da Kongsbergenserne får løfta på liket, og dratt seg ut i byens gater. Også tar de med seg alle Facebook-vennene sine.
Herregud, det er så mye folk i byen. Og det er herlig!
I går satt jeg og mamma på Pi, og bare kikka på menneskene.
Som ivrig menneskekikker var det absolutt en fantastisk ting å gjøre.

Også dro vi ut. Ikke jeg og mamma, men jeg og alle andre.
Først Kaizers Market konsert, som for øvrig var kule saker, deretter byen.
Heftig dansemoooooves på gang der.
Har vel aldri vært så svett, og hatt det så gøy i edru tilstand.

Også solgte de jordbær til ti kroner.