Gehbizz

Nå har pleierne på Skavangeretun rota bort gebisset til oldemor. Haha. Stakkar. Tenk å måtte spise grøt resten av livet da. Så trist. Også på Skavangertun og da, der de har så mange velsmakende og spennende menyer. Men nei, grøt på oldemor. Skål.

Why does it always rain on me.

Mystifistisk

Her kommer det en dritlang blogg. Og den handler faktisk om noe sammenhengende, og rart.

I går var jeg hjemme. Og det er deilig å være hjemme når man ikke føler seg helt tipptopp. Jeg var alene hjemme. Og det er herlig å ha huset for seg selv av og til.

Men sånn var det ikke i går.

Jeg var trøtt, så derfor hadde jeg tatt med en dubb på soffan mens ”Malcom i midten” sto og surra på skjermen. Når man våkner da, er man jo helt i tåka, sånn er det jo. Og da jeg var helt i tåka hørte jeg noen som ringte på døra. Flere ganger. Jeg fikk omsider sumla meg opp av soffan, og tenkte ”Faen, jeg som sov så godt.” Men så tenkte jeg at jeg kanskje hadde låst, og kanskje det var pappa som kom fra jobb. Du vet, man tenker jo ikke helt klart når man er i tåka, for jeg låser aldri døra når jeg er alene, jeg er vanligvis ikke en bekymra person sånn sett, og dessuten har pappa husnøkkel festa på bilnøkkelen sin, og hvis han ikke hadde gått fra Hokksund, så hadde han sannsynligvis nøkkel til å komme seg inn med. Og dessuten så skulle jo pappa jobbe seint i går. Og han hadde aldri ringt på bakdøra, for den bruker vi aldri. Men som sagt, helt i tåka tenkte jeg ikke på noe av dette, og slepte meg selv mot døra. Og der stod det en spinkel, langhåret, stusselig jente. Hun var ganske ung, alså ikke under 20, men ikke 70 heller liksom. Hun kunne sett ut som en fra Jehovas vitne. For de liker nemlig å besøke meg, og det er jo hyggelig. For Jehovas vitne er hyggelige mennesker. Hun her var ikke hyggelig, bare ekkel. Og hun var ikke fra Jehovas vitne, fant jeg senere ut.

Der stod hun, sånn helt stiv og stirra meg inn i øynene, men hun sa noe skikkelig innøvd på gebrokken norsk. Setningen endte med; .. jeg vil gjerne vise deg noe. Æsj, tenkte jeg. Jeg hater folk som skal selge ting på døra. Hun så så stakkarslig ut, og jeg fikk litt dårlig samvittighet for å si at jeg ike hadde tid og deretter låse døra midt i trynet hennes. Eller, så slem var jeg jo ikke da. Men hun snudde seg, og tok sykkelen sin og gikk. Jeg la meg fredelig tilbake på soffaen, tenkte ikke noe mer over dama og prøvde iherdig å finne tilbake til den deilige midtpådagendubben. Men da ringte telefonen. Det var bestemor. Bestemor er min nærmeste nabo, og hun er veldig snill, for hun ringer alltid hvis det kommer noen som skal selge eller levere eller gjøre noe rundt husene våre, slik at jeg ikke skal bli redd. Men Hallo, tenker jeg, jeg er jo snart 18, jeg blir jo ikke redd. Men nå ble jeg redd. For bestemor hadde nemlig vært hyggelig med denne jenta, og spurt hva hun ville vise henne. Men da hadde jenta svart at hun måtte få komme inn.

Bestemor: ”Du kan vel si hva det er du vil vise meg uten å komme inn?”

Jenta: ”jeg prøver å gjøre dette hyggelig, slipp meg inn vær så snill.

Bestemor: ”Jeg vil gjerne vite hva du skal vise meg før jeg slipper deg inn.”

Jenta: ”Jeg kan vise deg det inne.”

Bestemor: ”hvis du ikke kan fortelle meg hva du vil vise når du står her ute, så er jeg ikke interessert.”

Og jenta tok sykkelen sin og gikk.

Dette var merkelig. Dørselgere pleier jo ikke å måtte inn. Og dessuten pleier dørselgere å presentere seg, noe jeg kom på at hun ikke hadde gjort. Og Jehovas vitne presenterer seg i alle fall. Alle som vil oppnå noe presenterer seg, for da fremstår man som hyggelig og oppriktig, og folk opparbeider seg et godt inntrykk av deg. Jeg gikk ned for å henge opp klær, da jeg så at den andre ytterdøra vår, den foran, stod på gløtt. Det var da det gikk en stripe kaldt nedover ryggen min. Dette var ekkelt. I og med at jeg hadde sovet, eller vært i tåka den siste halvtimen. Og jeg starten å fundere litt mer. Jenta hadde sykkel. Hvem dørselger kommer på sykkel!?! Også i Jondalen, der det flere kilometer mellom hvert hus. Det er nemlig ikke mange som gidder det, og de som gidder har i alle fall moped, og kommer kun en gang i året. Og hallo, hvor hadde hun tingene hun skulle selge, hvis hun hadde vært en dørselger. Greit nok, så hadde hun en pose på bagasjebrettet, men tror neppe det er noe bigbusiness å selge ark, for noe mer kunne hun umulig ha hatt plass til i den posen. Nei, huff, dette var creepy. Jeg tok en sjekk på alle romma nede, snek meg rundt mens jeg pratet med mamma på telefonen. Men jeg fant heldigvis ingen. Hehe. Men hallo, det kunne vært sannsynlig, eller i allefall en god mulighet. En ringer på i ene enden av huset, og oppholder den som er hjemme, mens den andre sniker seg inn i andre enden og rundstjeler oss. Det er slik det foregår i Spania, og hun kunne sett litt spansk ut. Men uansett, de hadde ikke funnet så mye de kunne tatt med seg i førsteetasjen vår alså. Men ekkelt var det. Og jeg lurer forferdelig på hva den jenta ville! Pappa sa at det var sånne som ville inn og ”vise deg noe”, også stjal de fra deg. Bra jeg ikke slapp henne inn da. Men Hallo! På sykkel?! Jaja, hu var så spinkel at jeg hadde rundjult a, om jeg ville. Kunne satt meg på a så hadde a knekt!

HEI ny blogg

Nå har jeg virkelig ikke behov for å blogge om dagen. Det er jo sol.

Men allikevel. Det er jo bedøk.

I helga børste jeg støv av en CD jeg kjøpte meg for lenge siden. Eller lenge og lenge, men den hadde i alle fall blitt støvete. Minor Majority.

Jeg satte den litt spent i spiller'n, for jeg huska at dette var fin musikk. Og det var ikke bare fin musikk. Det var nydelig musikk. Og etter 40 sekunder, på nummer 8, fikk hele kroppen gåsehud. Gåsehud. Gåsehud.

Og ikke bare på nummer 8 alså, men den er fineste. Og 1 og 13 og 5 og 7 og 2 og 3 og 10 og 4 og 6 og 9 og 12 og 11 og alle.

Minor Majority - Reasons to hang around. Tidens nummer 1.

På mandag var det norsk vettu, og da hadde jeg skikkelig skrivesperre. Og ikke noe inspirasjon what so ever. Derfor skrev jeg et kåseri om ”Zon” reklamen, og sa masse stygge ting om de som viser sine skuespillerevner der. Sånn var det. Får sikkert 7.

I går derimot, da var det inspirasjon på høyt nivå. For da var jeg og mamma på shopping. Mamma og shopping kan av og til bli en veldig heldig kombinasjon. Og det var det i går. Jeg fikk en CD, og to sko, to par alså, fire sko. Og en kjole. Og solbriller. Det var en fin dag.

For øvrig. Pc’n min lever sitt eget liv, bare kobler av og på og av. Internettet alså. Derfor har jeg begynt å førblogge i word, smart.

For øvrig igjen. Jeg blir 18 snart for faen.

Herlige 19

På lørdag hadde Anita bursdag. Vi funderte litt på hvor gammel hun faktisk var blitt. Og fant ut at det var gamelt. Gamla. Det var duket for selskapeligheter i det såkalte "party-house". Og vi gledet oss. Gammel eller ei, ei som var enda gamlere hadde tatt med snurrebasser, jojo'er og air-hokey. Det måtte bli en fin kveld! Og det ble det. Med masse gullkorn;

"Jeg er best på snurrebasser!"
Anita etter noen drinker og noen fler.

Heidi prøver seg, men den fyker i vei og vil ikke snurre. Da uttaler hun;
"Jeg bare suger!"

Etter denne uttalelsen så var vi i gang!

"Jeg kan noen freshe triks med snurrebassen min, vil du se?"
Dette må være tidenes skjekketrisk, særlig når det kommer fra en jente.

"..snurrebassen min holder lengst, uansett!"
Sondre.

Og senere på kvelden, etter en tur på by'n og alt for mye alkohol på noen og enhver;

"Eirik da, edru som et fly! Jammen godt, vi trenger noen som deg i frelsesarmeen. Sånne som kan fly. Fly legohelikopter. Ja dæven!"
"Jeg er full som en sokk. Faen som jeg grynter."
"Fuckings motherfuker! Jævla jævel! Faen vi blinker på'n og tar IQ-kontroll! EQ-kontroll.. EU? Ja, faen, vi stoppern! Blink på'n!!"
"Nei dæven, nå løper vi 400-meter!"

Sondre var i fin form han. Og det ble en latterfylt biltur.

Den første solois

I går var jeg med Anita og Karin på Kiwi. Da kjøpte jeg meg årets første is på butikk, solois. Da er det ikke vår lenger, da er det nesten sommer. Også satt jeg i bilen til Anita, eller Karin da, og spiste den, og ved siden av meg satt Anita med solbriller. Det var en god følelse, en følelse av at vinteren aldri mer kommer tilbake. Hurra.

I dag har Mari bursdag! HippHippHurra! Mari får en kjempefin pakke av alle sine venner, fordi Mari er en skikkelig ålreit person. Mari er som sola, bare skinner og skinner, til og med når himmelen er fylt med skyer, baner hun seg ved og gir oss litt lys<3 Men det er litt rart at Mari er 18, for hu er liksom hu der lille. Hihi. Men nå er Mari blitt hu der voksne, og kan kjøpe ØL. Haha.
På fredag var vi hos Mari, og da fikk vi tapas, som Runa hadde bestilt fra "Det lille ekstra". Det var et utrolig herlig måltid. Og desserten var himmel. Brownies med hvit sjokolade oppå, men det ender ikke der, de hadde nemmelig putta brun sjokolade oppå der igjen. I fare for å gjenta meg selv; HIMMEL. I tillegg hadde Runa kjøpt masse vin til oss, også satt hun på Elkjøp og titta på tv mens vi var hjemme hos dem og gassa oss, også når hun kom og kjørte oss til byen hadde hun kjøpt med massevis av tyggegummi, ettersom det var hvitløk i tapasen. Mari har en snill mamma.

I dag har Terese bursdag!=D Gratulerer Terese! Lykke til med lappen! <3 Gleder meg til fredag.

One day at the form and color

I forrige uke var jeg en tur innom form og farge. Der var det stor oppstandelse og dramatikk, og alle løp rundt som om noen hadde tent på baken deres. Hvorfor, sier du? Joda. Det var nemlig sånn at Jette Graaner hadde opplevd noe helt nytt, og alle var forferdet. Det var store saker på gang. Og vi flokket oss rundt Jette som gribber rundt en død kalv, i allefall med den samme nysgjerrigheten. Der var'n. Like til høyre for det venste øyebrynet. Litt rød, og litt flat. EI KVISE! Ja, dere hørte rett. Jette Graaner hadde fått ei kvise. Og akkurat nå kunne jeg ønske jeg kunne beskrevet den som stor, ekkel, gul, hoven, betent, og med noe gul/oransje gugge som bare tøt ut når man stirra på'n for lenge. Men det kan jeg ikke si. For kvisa var kjempefin, bare litt rød, og helt flat. Så mer ut som om noen hadde tegna en liten prikk med en rød blyant. Litt oppskrytt kvisehysteri må jeg få innrømme. Jeg sukka litt og gav meg over for at til og med kvisene er fine på Jette Graaner.
Jette ville at jeg skulle blogge om den søte kvisa hennes, som hun selv synes var ekstrem og kjempe sjenerende. Så jeg blogga om den, for å være grei.

På søndag hadde Anders fått ei fyllekvise, men han visste det ikke selv. Da sa Ingis; "Haha, Anders! Du har den kvisa på nesa!" Siden han var alt for i koma til å ha merket det selv, ble han kjempeflau, og holdt seg på nesa resten av dagen.

Dolly

Nå har jeg kjøpt meg ny Dolly CD, bare fordi jeg ble så sjalu på Marte som var på konsert.

Here you come again. Utrolig sang. Vet ikke helt hva jeg skal kalle den. Den har liksom en lystig klang, men er litt trist på samme tid. Man blir liksom både glad og lei seg.

Why'd you come in here lookin' like that. Bringer deg rett opp på låven. Hvis man ikke blir i godt humør av denne musikken her, så skal det en del til. I morgen vil jeg ha på cowboyboots. Nei, da er det skitur da. Men jeg kan vel ha dem på forde.

Jolene. Tror ikke jeg trenger å si noe jeg. Hårene reiser seg på armen og ryggen og leggen og nakken, ja.

9 to 5. 9.klasse minner. Det blir ikke bedre enn det var da. <3

Løwh

Og mer gode ord:

Det er ikke kjærligheten som får jorda til å snurre..

.. men det er den som gjør det verdt å bli med noen runder.

I natt drømte jeg at Eirik hadde sveisa på dreads.

Koala og Wergeland

Det er så mye fint og klok som har blitt sagt.

-Det er bedre å bryte sammen enn alene.


- Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Snikk og snakk

Alle blogger om våren. Jeg liker å være en del av alle, i alle fall i dag. Derfor må jeg skrive noen ord om denne deilige årstiden! Det er så ubeskrivelig nydelig når fuglene kvitrer og sola finner veien mellom alle trærne og lyser rett inn ruta mi. Da er det deilig å sitte ved kjøkkenbordet. Lukker man opp terassedøra er det enda bedre, men går man ut, ja, da er det ubeskrivelig. Jeg elsker å stå ute og trekke inn den varme vårlufta. Særlig nå, når den ikke har rukket å bli fylt med pollen. Det er herlig, livet er herlig. Jeg elsker våren.

Etter diverse ønsker, blir dette en diverse blogg.

Likør.
Likør, så vin - superfin.
Vin, så likør - ...ikke så superfin.

Men ferskenlikør er farlig godt. Det skal det ha.

Møbelsnekker.
Her om dagen satt jeg og nøt sola ved kjøkkenbordet mitt. Da kom møbelsnekkern. Han skulle snekre ferdig en hylle i stua. Han var en ålreit mann, han ligna på bestefar. Hadde liksom et sånn glimt i øyet; "Kom å sett deg på fanget, veslejentami, så skal jeg fortelle deg en nattahistorie." Haha, nei det ble bare ekkelt i grunn. Men han var veldig hyggelig, og kom inn på kjøkkenet og da hade til meg da han dro. Og hylla ble flott.

Volum
Jeg er plaget med ekstremt volum til tider. Og nå gidder jeg ikke høre; "Åh, Mari, volum er baare fint, jeg er så sjalu på volumet ditt... blabla". For volum er ikke alltid bare fint skal jeg si deg. Når jeg legger meg med fuktig hår, så har jeg afro når jeg våkner. Og da snakker vi ikke en kul-krølle-afro, nei da. Se for deg en afro helt uten krøller, bare rett hår som står rett opp. Sånn er det, og det er ikke kult. Dette går det ikke ann å gjøre noe med. Eller jo, man kan tømme diverse produkter oppi der, men da ser det bare fett ut, og det er ekkelt. Den eneste løsningen er å putte håret i en skikkelig stram frøken-hestehale. Jeg ser skikkelig teit ut med skikkelig stram frøken-hestehale. Og man får strikkemerke når man tar den ut.
Men av og til liker jeg volum. Av en eller annen grunn dukker det aldri opp når jeg vil ha det der.

Pilgrim
Vi har fått så utrolig mange fine Pilgrim-smykker på jobben nå. Jeg går med konstant sikkel i munnvika. Og pengene bare flyr ut av lommeboka. (Normalt skal det visst gå andre veien når man er på jobb). Men jeg elsker de smykkene. Og særlig serien med det søte lille spøkelset og pingunene. Og Liv Tyler er bare superpen på plakatene.

Kristins KULE sko
Det var norsk, vi analyserte dikt. Hæla i taket. Jeg snur meg rundt for å skjekke om det i det hele tatt er noen som følger med, og aner fred og ingen fare. Plutselig så oppdager jeg et par super-freshe sko under pulten bak. Herregud, tenker jeg. Og jeg måtte sende Kristin en lapp om de kule skoa. Jeg kaller de mønster-støvel-høst-skoa, og jeg digger dem.

Sesong 3 av Grey's.
Ja, da skal jeg skrive hva denne sesongen innebærer av dramatikk. Jo, hvor skal jeg starte? Meredith...
Nei, jeg skal ikke skrive det er. Det er bare slemt. Men sesong tre er helt super! Jeg gleder meg vilt til neste episode skal nedlastes! Callie er den kuleste dama jeg kjenner. (Ja, selvfølgelig kjenner jeg henne.)Og jeg begynner å få litt sansen for Derek å. Herreminn.

Gullfisk
Søstern fikk fisk i bolle til bursdagen sin. En lilla kampfisk, som ikke spiser og bare er sur. Og en knalloransje gullfisk som bare spiser og er hyper. Hu kaller dem Ronja og Klumpen, jeg kaller dem Kåre og Børre. Det passer mye bedre til personligheten. Børre aka Klumpen spiser HELE tida. På ett eller annet. Planta, steinen, sanda, borgen, Kåre.. Ja, stort sett det meste. Og når han ikke spiser, så svømmer han kjempefort att og fram i bollen og lukker og åpner munnen. Jeg tror han sier "Hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera!" Han ser stressa ut. Kåre aka Ronja er bare slapp. En gang så han seg selv i speilet, og da fikk vi et glimt av kampfiskbevegelsene hans/hennes. Men det gikk over.

22.mars
Ikke min bursdag nei, det er 11. mai!!! Men den 22. mars er Prison Break tilbake på norske tv-skjermer. Herlig. Jeg har savnet de gutta der.

Hei igjen

Skrivesperrre er kjedelig. Men jeg kan alltids lage en liste.
Dette er min hverdag akkurat nå:

• Vår
• Rygg
• Likør
• Møbelsnekker
• Volum
• 22.mars<3
• Turkis
• Bleik
• Gullfisk
• Pilgrim
• Rot
• Briller
• Kristins KULE sko
• Dirty Dancing
• Grey's sesong 3

Sånn. Hva vil du høre mer om?