Av og til hjelper det å slå i veggen. Skikkelig.

I går var en sånn dag da det hjalp å slå i veggen.

Først så sto jeg opp og så på Dr. Phil. Han er en raring. Så måtte jeg gjøre media. Greit nok det forsåvidt. Også måtte jeg gjøre gymoppgaver. Og det er så lang fra greit som man overhode kan komme! Jeg aner da ikke hvorfor det er viktig å rulle med skuldrene i ryggcrawl. Kan noen si meg det kanskje? Æsj. Og derfra gikk det liksom bare nedover. Mamma var snill og inviterte oss ut på Peppes. Det var jo litt kos i grunn. Men når vi kom dit så var det barnebursdag, og VM i å skrike morsomme ting som "Kristian bruker bleie", "Thomas har driti i buksa". Etterfulgt av masse "søt" barnelatter. Når barna ikke er større en kanskje 5 år, og bursdager går ut på å heve i seg en pizzabit og skrike høyt for resten så hold festen hjemme sier da jeg. Joda, når vi skulle bestille mat kom det en kelner som var en raring, ikke sånn som Dr. Phil rar, for han er på en måte sånn "skallarar", kelneren var mer "Jeg-prøver-og-imponere-med-å-ikke-skrive-ned-det-dere-sier-rar". Og vi ble selvsagt kjempe imponert, for min familie er ganske kresen på maten, burger uten salat og tomat, men med dressing, sylteagurk og ost, og stor cola, liten cola, med ditt og uten datt. Klarte han å huske deet så skulle jeg nesten gitt han en klem. Eller ikke. Men han huska det jo ikke da.. Kom tilbake to ganger og spurte hva jeg skulle ha. "Lucky Me Chicken" Den var ny og hørtes skikkelig god ut. Salat og greier. Men jeg var ikke så veldig "Lucky" for å si det sånn(hø hø), for han hadde jammen i meg glemt den igjen. Jaja, min snille familie donerte litt mat til meg da, så jeg overlevde hele seansen.

Jo, nå kommer vi til slaget i veggen.

Etterpå dro jeg på trening. Trening er som regel ganske gøy. Og jeg og Jette hoppa bukk og det var morsomt. Men så skulle vi spille med guttene, alså jeg, Marianne og Inga mot to "små gutter" og Benjamin. Og da ble det jubalong. Jeg var så dårlig at jeg ble helt flau og sint! Bare surra og la så langt ut at Marianne aldri fikk smasha noe som helst. Faderullan. Men så toppa det hele seg da jeg serva ut i tillegg, det får da være måte på hvor dårlig man skal være på en gang. Og da måtte jeg slå i veggen. Skikkelig hardt. Tror Eli Wenche og Rune blei litt forskrekka, og Marianne og Inga å i grunn. Men, haha, det var jammen i meg deilig! Og etter det gikk det ganske bra:D Faktisk.

Noen ganger bruser det bare over, men det stilner som regel etter stormen. Bare å holde for øra.

I går kveld bestilte vi endelig sydenbiletter, jeg gleder meg massemasse. Sol, sommer og is i nesten tre uker.

Dette ble en rar blogg, litt sånn Dr. Phil rar. Kult.