Dobbeltdagen

Nå kommer det en skikkelig lang blogg. "Mari, du blogger så langt!" Ja, men i det siste har jeg vært litt flink og bare skrevet korte og usaklige blogger. Men her kommer det en skikkelig lang en, og saklig. Og tøff. Nyt.

Jeg får først summere opp helga da, før jeg forteller en skikkelig artig historie. Man må jo få litt igjen for å gidde å lese alt.

Denne helga hadde jeg besøk av Jette og Ingebjørg på fredag. Vi lagde spaghettigryte og så på Thomas og Harald. Også sov vi en halvtime. På lørdag var jeg på jobb, ikke noe mer å fortelle om det. Og så var jeg og søsteren på shopping. Minishopping. Og så dro vi hjem. Og så dro jeg til Randi. Der så vi på Melodi Grand Prix Bodø. Anja så noen hu kjente og ble helt på styr. Jeg hadde lik skjorte som han ene i Dusty Cowshit, så jeg ble ikke helt på styr. Etter ha gitt oss helt over for Guri Schanke(eller hvordan man skriver det), alså jeg hadde en gang respekt for hu, men nei, da melder hu seg på MGP og tar av seg klærne. Jo etter det så vi på Spellemannsprisen, der var det forresten ei fra Jondalen som fikk en pris. Ganske tøft. Og mens vi så på det var det tid for poker. Vel, tror ikke jeg skal utbrodere den saken noe mer. Marte vant. Så fikk jeg lyst på Popcorn, men Randi hadde ikke micro, så jeg tok meg ei rosin i steden. Søndag var en fin dag. Jeg sov lenge, og så gikk jeg på ski. Det var utrolig deilig.

Ja, da var det mandagsmorgen igjen. Jeg er på vei til bussholdeplassen, på veien kommer det en brøytebil i hundre km/t. Daven. Bråbrems, svinge inn på bussholdeplassen. Jeg og mamma kjører forbi, og akkurat da er det klampen i bånn på brøytebilen, og den rygger nesten på oss. Skumle saker. For at dere skal skjønne det her så må jeg forklare hvordan bussholdeplassen vår ser ut. Det er et autovern mellom veien og holder'n, og en åpning i hver enda, slik at bussen kan kjøre inn og ut igjen. Bare for å nevne det er dette hovedholdeplassen i Jondalen. Derfor er den litt fancy. I den ene enden går det en vei inn til skolen. Brøytebilen kjører inn på holdeplassen, og vi må stelle oss uti veien for å ikke være i veien. Ganske fiffig sak. Men nå skal brøytebilen ut i veien igjen og vi må flytte oss. Vi lar det stå til og løper foran den og inn på veien til skolen. Da ser vi masse lys på hovedveien. Hva annet enn enda en brøytebil.

Hvor mange kommunearbeidere trengs det for å brøyte en bussholdeplass?

Svar: To, med hver sin brøytebil.

Jo, iallefall. Vi løper att og fram mellom hovedveien og skoleveien i noen minutter, for å unngå snøsprøyten og det å bli påkjørt. Ser ganske teit ut. Vi ler litt av oss selv. Så kommer den andre brøytebilen inn på bussholder'n. Da blir det jubalong. Den ene rygger og den andre gasser på fremover. De kræsjer nesten, før de finner ut at den ene skal stille seg i den ene enden og holde munn. Dette ble selvfølgelig kjedelig i lengden. Så den prøver seg litt, og brøyter litt i kanten. Nesten kræsj igjen. Det er nok best og stille seg litt i bakevja så lenge, tenkte den ene bilen. Da brøyter den andre seg ferdi gi mens, holder på og kjøre ut på jordet et par ganger, holder på å kjøre ned oss et par ganger. Og setter ut på veien igjen. Vi befinner oss fremdeles midt utpå hovedveien. Godt det ikke alltid er stor trafikk i Jondalen. Sånn. Men nå setter morgentrafikken i gang. Og da finner den andre brøytebilen ut at den ikke skal stå der å glo lenger, noe den har gjort de siste ti minuttene, og setter klampen i bånn og rett ut på veien. En brøytebil er ganske massiv og brei, så selvfølgelig holder den på å kræsje ned alle bilene som kommer i mot. Blandt annet drosja vår. Som må kjøre i grøfta for å ikke bli tatt med i brøyteskuffen. Vi lo godt da vi gikk inn på drosja.

Der satt det to karer foran. Vi lurte litt først, men så fant vi ut at han som kjørte sikkert var ny, for da, må de ha med en som kan "ruta". Noe som var rart, var at han som satt ved siden av sikkert v ar hundre år, og hadde aldri kjørt drosja til Jondalen før. Hm. Merkelig. Menmen, vi tenkte ikke noe mere på det, helt til observante Mari så at han som satt ved siden av hadde på seg dress. Da ble det i alle fall merkelig. Så vi konkluderte med at drosjesjåføren hadde plukket han opp på "næshspill".