HarryMarry

I helga var jeg på Harrytur med mamma og pappa. Eller vi var egentlig ikke på harrytur da, vi kjørte bil til et kjøpesenter som tilfeldigvis lå i Sverige, og tilfeldigvis hadde billig flesk og brus.
Neida. Nå tuller jeg fælt. Vi var på kikketur. Hva en kikketur er? Jo, det er en tur hvor man reiser til et sted og kikker. I helga dro vi og kikka på Sverige.

Sverige er et land som ligner på Norge. Untatt at de har hvite striper midt i veien, skilta er gule der norske skilt er hvite, de setter opp skilt som informerer at "elgjakt pågår" og jaktlagene er ca. tre ganger så store, spiser pærer og drikker cola og har aldri sett nordmenn. Svensker kjører sjelden bil, og annenhver bil du møter er en Volvo, hovedsaklig 740. Jada, vi var på bygda, svenskebygda. Men det var koselig der, det skal de ha. Mange forfallne gårder og hytter, og maaange innsjøer. Folk gikk tur med lue og votter, og folk hilste på den norske familien, kanskje fordi de kjørte Volvo, kanskje fordi den gråhåra mannen i forsetet hadde bursdag, det er uvisst, men hilste og smile gjorde de, alle sammen. Den norske familien kikka bare rart på söta bror, og kjørte vidre. De kjørte 110 mil, og jeg ble lei av å være enebarn i baksetet. Kunne ønske Line ikke var fôrrytter. Da kunne vi vært barnslige barn i baksetet sammen.
Selv om man er i Sverige trenger man søvn. Selv om man er i Fucking Åmål (som mamma nevnte 100 ganger mens vi var der, og like morro var det hver gang) trenger man søvn. Et jævla støgt hotell, med støgge gardiner, og en jævla vond seng. Og ut i bilen igjen.
Ti rådyr, 1000 uhyre små bensinstasjoner og en pose kina-snacks senere, og vi var hjemme i Norge. Norge har ikke så mange rådyr, men vesentlig flere bensinstasjoner hvor man får kjøpt Bruce Springsteen, gule striper midt i veien, og alle kjører bil hele tiden. Jeg likte bygda i Sverige, men jeg elsker bygda i Norge. For der kommer bestemor opp med vaffler klokka ti en søndagskveld.