Men selv om jeg er syk dro jeg meg opp av senga 06.30 for å komme med sang og frokost på senga til min kjøre mor som har bursdag i dag. Det er noe med mødre og bursdager. Jeg elsker bursdag, mamma sier hun hater dem, sine egne altså. Det første hun sa da hun åpnet øynene var noe slik som "Huff, nå er jeg over halvveis i livet", før hun dro dyna over hodet igjen. Jeg, posistiviteten selv, løftet dyna bort og sa "Men da har du jo halve livet foran deg da mamma". Så satt vi der i senga 06.45 en tirsdagsmorgen og spiste kirsebærgodteri og smilte litt, Mamma, Line og jeg, mens vi stille tenkte litt på livet.
8 kommentarer:
mamma hater også bursdager. hun føler seg så gammel. men innerst inne tror jeg allikevel at alle møndre setter pris på å bli vekt med frokost og sang på senga! :)
god bedring da!
Ja, det tror og håper jeg:)Så jeg tipper at hun liker selve dagen med pakker og kaker, men bare ikke det faktum at hun blir eldre! Satser på at det er sånn det er..:)
Dette er ganske hemmelig, men mamma er i sitt 50ende år dette året. Hu blir dritsur hvis jeg sier at hu er 50 år nå. Hu fyller ikke før i september serru.
Hvor gammel ble mora di, Mari?
Hu har fått deg, mari. Da er alt bare perfekt
Mamma ble 44, så det er ikke så gæli. Haha, mamma gruer seg også til å bli femti, det er visst ikke så særlig populært det der..
arma daaa;)
for et fint innlegg
for et fint bilde
for en fin morgen
god bedring<3
Jeg hater også bursdager. Men bare mine egne. Hurra, fru Torsholt!
Legg inn en kommentar