Everydaythings

Jada, bloggen min lever opp til det den lover.
Hummer - everydaythings.
Her kommer nok en everydayblogg.

Forresten kom jeg til å lure på hvorfor jeg kalte bloggen min for Hummer her en dag. Og jeg husker faktisk ikke helt. Har jo tross alt blogga i tusen år, er ikke greit å huske så langt tilbake. Men så kom jeg til å tenke på at Mari rimer på kanari, ikke sant, også blir det liksom litt hummer og kanari. Hummer. Var nok derfor.
Jeg satt å mimra litt for meg selv her om dagen, og leste gamle blogginnlegg. Gud, jeg var morsom før. Jeg måtte nesten le litt av meg selv. Ok, jeg lo veldig.
Men for all del, sunt å le av og med seg selv altså.
Nå er jeg sjelden direkte morsom, men jeg har opparbeidet en overdreven sarkasme på mine gamle dager. Jeg likte bedre morsomme-mari, kanskje jeg skal lete henne opp igjen i løpet av vinteren.
Eller kanskje jeg ikke gidder.

Men, everydaythings. I dag har det vært en merkedag. Jeg og Stine har klart å holde det så nogenlunde ryddig fra en vaskedag til en annen, altså i en uke. Vi har ikke behøvd å ta i bruk spade og snømåke for å komme oss til senga, og heller ikke bli kvalt av skittentøy i søvne. Tommel opp. Rom N104 går lysere tider i møte.

Ellers hadde Bergen besøk av en liten storm i helga. Jeg har aldri vært med på maken til regnvær, det øste ned, horisontalt. Serr. Det var komisk. Paraplyer vrengte seg så fort de kjente frisk luft, og regnfrakker ble elegant dratt fra hverandre av den lite sjenerte vinden. Herlig. Jeg hadde morsan og bestemutters på besøk. Det ble ikke mye sigthseeing, men desto mer hotellseng, med godiss og TV. Helt etter min smak.

Nettet er tilbake på rommet, men verre enn noen gang. Så det blir ikke noe bilder på dere i dag heller, suckers.
God natt.