Men når jeg tenker meg om så er de ikke så bra allikevel, for jeg steller de aldri. Bare tråkker på de. Hvorfor skal det være så vanskelig å si noe fint om seg selv? Janteloven. Ja, den blir hyppig fulgt av de fleste. Inkludert meg selv, absolutt. Jeg tenker mitt om de som gjerne kan liste opp sine positive egenskaper uten en gang å blunke. For så å sette opp et fornøyd smil. Da blir jeg irritert. Og det plager meg. Mulig det er missunnelse. Jeg tror faktisk det. Rett og slett fordi jeg gjerne vil ha den selvsikkerheten selv, men selvsagt ikke bli ovenpå. For det gjelder å finne en gyllen middelvei. Og det er den jeg leter etter, hver dag, hele dagen.
Nå skulle jeg skrive noe jeg var flink til. Også glemte jeg det.
Men en ting jeg gjerne skulle vært flinkere til er å ta vare på vennene mine. Jeg er så dårlig til å holde kontakten, og til å vise hvor mye jeg bryr meg. Og det gnager i hjerterota.
Det var egentlig det jeg skulle skrive om, men så utvikla det seg til noe annet.
Men, jeg bryr meg, mer enn jeg viser. Og det skal dere vite! Dere vet selv hvem dere er.
Hjerte.
2 kommentarer:
alle er dårlige til å holde kontakta, mari.
men det som er så fint er at alt er ved det samme gamle når vi møtes igjen!
"Jeg er så dårlig til å holde kontakten, og til å vise hvor mye jeg bryr meg. Og det gnager i hjerterota."
SJÆL! Huffameg.. dagene går så fort, og alle besøkene man planlegger og brevene som man har tenkt til å skrive lenge, bare fordufter på en måte
Legg inn en kommentar