I think we miss that touch so much, that we crash into each other, just so we can feel something.

(fra "Crash")

Nå pakker jeg ned rommet. Bokstavelig talt. Det som står igjen er et hvitt, tomt hulrom, en celle på en institusjon. Jeg føler meg fanget allerede.
Nå kjenner jeg at det er trist. Nå kjenner jeg at jeg har hatt et ubeskrivelig fint år. Nå kjenner jeg at jeg vil være her litt til. Nå kjenner jeg at disse menneskene er fantastiske. Nå kjenner jeg at dette året har jeg vokst. Nå kjenner jeg alt jeg kommer til å savne. Nå kjenner jeg alt som aldri vil komme tilbake. Nå kjenner jeg alle gode minner jeg sitter igjen med. Nå kjenner jeg det.

I morgen er det avslutningsfest. Da skal Marianne, Hilde, Beate og jeg synge Jørgen Hattemaker, og ha på bunad. Det blir både trist og fint.

God natt.