emosjonellita

Noen ganger har jeg et liv. Da blogger jeg ikke.
Andre ganger sitter jeg hjemme og sutrer. Da har jeg en lei tendens til å blogge.

De siste åra har jeg finni meg verdens fineste jenter, og det er jeg veldig takknemlig og glad for.
De siste åra har jeg også mista verdens fineste jenter, det er jeg utrolig lei meg for.
Og siden det er min egen feil kan jeg ikke bli sint, men bare trist. Jeg liker bedre å være sint.
Men akkurat nå er jeg skikkelig trist.

Heldigvis har jeg de andre fine, de som jeg fant.
Og de skal jeg røyke vannpipe med på lørrdann.

Snart drar alle hver sin vei, og jeg drar til Kristiansand.
Når jeg tenker på det blir jeg litt redd og litt glad.
Også vet jeg jo at jeg har de fine å komme hjem til neste sommer.
Og hvis alt går dårlig flytter jeg til San Francisco, eller Trondheim.

Herregud. Nå er jeg skikkelig emo

Noe som ikke er det derimot, er at jeg skal få med tatovering(er).
Tror jeg.
Må bare spare litt først.