Har feira jul på hytta, i strålende sol, feiende fine skiløyper, og et par heisaturer på brett.
Og familie da, masse, flott familie. Og pakker, vm i pakker. Og mat da, seff.
2009 er snart forbi, og det har jammen vært et år fylt til randen med opp- og nedturer.
Gidder ikke oppsummere så voldsomt, da begynner jeg bare å grine, det er ikke så særlig.
Noe som derimot ikke er til å grine av er at sensoren på min tredje eksamen så igjennom mitt lite imponerende stykke rablerier midt under julemiddagen, etter sin fjerde akevitt, og satte rett og slett en feit A på det hele. Herremingud, det var ikke fortjent, men befriende til tusen. Holdt jo på å melde meg opp i det emnet igjen til våren. Jeg liker ikke å skryte og sånn, men blei så glad og overraska at jeg bare måtte.
I morra er det nyttårsaften, og ting er dilematiske(nytt ord?), som vanlig. Kunne ønske det bare var ett alternativ, og det var superduperperfekt. Vurderer å legge meg under bordet og feire alene.
Her er jeg dritaglad på fjellet. I 2010 vil jeg gjerne være så glad hele tida, for en gangs skyld. Er det så mye å be om?
1 kommentar:
Du fortjener å være glad hele tida. Du er herlig=)
Legg inn en kommentar