Ingen grenser

Her om dagen var jeg hos fysioterapauten og fikk beskjed om jeg at måtte leike mer, rulle meg rundt på gulvet og sånn. At jeg var for ung til å sitte med beina i kors og lese.

Da valgte jeg heller å krype opp i senga med en kaffikopp, litt strikketøy og se "Ingen grenser".
Jeg er barnslig, og føler meg fremdeles som et barn, men samtidig finner jeg med selv relativt gammel til sinns. Er det rart'n blir litt forvirra i hverdagen.

Nå skal jeg bake brød, lage fyrstekake og luke litt ugress.
Neida. Ikke de to siste. Ekke så gammel enda.
Men kanskje jeg planter noen blomster snart. Det er jo tross alt ganske fint.