Jeg har en blemme på tunga.
Den har søkt om oppholdstilatelse i min munn, og søknaden er fremdeles under behandling.
Men andre ord har den vært her en stund, og jeg vet ikke om den har tenkt seg tilbake dit den kom fra, eller om den er kommet for å bli.
Mens jeg venter på svar passer jeg på å skrape ustanselig på den med tenne, klore og ikke minst klype den. Det er en rar følelse når jeg går igjennom dette ritualet, kan vel kalle det vondt-godt.
I stad skrek jeg kjempehøyt.
"Hva skjer a?"
"Jeg kløyp meg selv i tunga"
" Åja, det er jo helt normalt."
Fikk tatt i litt for hardt da veitu.
Og sånn går nu dagan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar