Jeg er ikke en robot

Ja, det var en strabasiøs, men ålreit avslutning på en høst fylt med i overkant mye festligheter og vin.
Halloween skal man ikke kimse av.
Så fort maska kommer på, faller alle hemninger bort og man blir plutselig Supermann. Det føles av og til godt. Også kan man riste på hodet dagen etter og ikke forstå de tingene som falt helt naturlig å gjøre dagen før. Men det føles samtidig fantastisk å gi litt blanke innimellom, og bare leve i nuet og ikke bry som om mandagen. Men nok om vage antydninger. Prøver å si at det i bunn og grunn var en bra kveld i går, og at jeg har det fint, og vin er godt.

Nå sitter jeg å forsøker å samle tankene rundt en innlevering, klokka åtte på en søndag. Lykke til. Ut av høytalerne synger Robyn om at det gjør vondt ved hvert hjerteslag, og jeg får mest lyst til å danse på bordet med fine jenter, spise pannekaker med syltetøy dagen derpå, og ligge i senga å fnise og le av alt vi gjør, og alt vi sier. Det er livet det. Og livet i Kristiansand denne høsten har hatt mange sånne fine stunder. MEN, nå er det på tide å bli 2 school 4 cool(sitat Ingrid). Det er ikke så ille egentlig det heller.

Sayonara, fintfolk.