I dag skal vi ta for oss en litt annen sjanger.
Dette er en sang som tar meg rett tilbake til barndommen. Jeg hadde heeelt glemt at denne sangen eksisterte, til jeg fikk spørsmål om teksten i en quizbok her om dagen. Og på få sekunder ble jeg bragt tilbake til mine småpikedager, hvor jeg stod og svinga meg på kjøkkengulvet og ønska meg blondesokker og stråhatt med silkesløyfe rundt. Og ikke minst hvite sko med sløyfer på. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg synes dette var verdens fineste sang som liten. Guriland så mange minner som strømmer på. Jeg tror faktisk dette var en av de aller første sangene jeg virkelig la min elsk på, og fikk et forhold til. Dette er opprinnelig en nydelig prøysenvise, og nå liker jeg den best med sjælvaste Alf i egen person, men ettesom det var denne versjonen som fanget mitt hjerte og fikk liv i fantasiene om blomsterenger, florlette kjoler og valsetrinn , er det denne dere får servert på en søndag i november. Å, husker du det, mamma?
Det var jammen godt å være liten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar