På fredag kom Eirik, og vi skulle stryke på russebuksene. Jeg gikk inn i det hele uten noe formening om hvordan jeg ville ha det, og regna ikke med noe stress i den forstand. Men det ble jo stress da veit du. For herregud så mange muligheter! Jeg plasserte alle strykemerkene jeg ville ha på ørten steder, og testa ut ørty kombinasjoner, uten å bli et snev klokere. Til slutt ble jeg så lei at jeg bare klæssa dem på et sted, og jeg ble superfornøyd. Eirik fikk også en kul russebukse, selv om jeg klarte å riste en tusj som eksploderte over buksa hans, og den fikk hvite prikker. Æsj, da ble jeg trist. Men Eirik blir jo aldri sur, så det gikk greit.
På lørdag dro jeg og Stine til Prestfoss på morningen for å danse på Buskerudkappleiken. Så satt vi på en stol på folkemusikksenteren i Prestfoss å venta på å komme på scenen fra tolv til fem. Det var jo ikke akkurat gøy, menmen.
Forøvrig fikk jeg egen fanclub, søskenbarnet mitt og venninna hennes var der, og fant ut at det var alle tiders å pelle på søljer og vesker og alt som var, hvis de ikke hang i armene på meg. Kos.
Nå er det søndag, været er rævva, faen. Jeg skal nedover å jobbe litt på russebussen for en gangs skyld. Så da må jeg vel komme meg ut av pysjen da. Hade litt.
