Herlige 19

På lørdag hadde Anita bursdag. Vi funderte litt på hvor gammel hun faktisk var blitt. Og fant ut at det var gamelt. Gamla. Det var duket for selskapeligheter i det såkalte "party-house". Og vi gledet oss. Gammel eller ei, ei som var enda gamlere hadde tatt med snurrebasser, jojo'er og air-hokey. Det måtte bli en fin kveld! Og det ble det. Med masse gullkorn;

"Jeg er best på snurrebasser!"
Anita etter noen drinker og noen fler.

Heidi prøver seg, men den fyker i vei og vil ikke snurre. Da uttaler hun;
"Jeg bare suger!"

Etter denne uttalelsen så var vi i gang!

"Jeg kan noen freshe triks med snurrebassen min, vil du se?"
Dette må være tidenes skjekketrisk, særlig når det kommer fra en jente.

"..snurrebassen min holder lengst, uansett!"
Sondre.

Og senere på kvelden, etter en tur på by'n og alt for mye alkohol på noen og enhver;

"Eirik da, edru som et fly! Jammen godt, vi trenger noen som deg i frelsesarmeen. Sånne som kan fly. Fly legohelikopter. Ja dæven!"
"Jeg er full som en sokk. Faen som jeg grynter."
"Fuckings motherfuker! Jævla jævel! Faen vi blinker på'n og tar IQ-kontroll! EQ-kontroll.. EU? Ja, faen, vi stoppern! Blink på'n!!"
"Nei dæven, nå løper vi 400-meter!"

Sondre var i fin form han. Og det ble en latterfylt biltur.

Den første solois

I går var jeg med Anita og Karin på Kiwi. Da kjøpte jeg meg årets første is på butikk, solois. Da er det ikke vår lenger, da er det nesten sommer. Også satt jeg i bilen til Anita, eller Karin da, og spiste den, og ved siden av meg satt Anita med solbriller. Det var en god følelse, en følelse av at vinteren aldri mer kommer tilbake. Hurra.

I dag har Mari bursdag! HippHippHurra! Mari får en kjempefin pakke av alle sine venner, fordi Mari er en skikkelig ålreit person. Mari er som sola, bare skinner og skinner, til og med når himmelen er fylt med skyer, baner hun seg ved og gir oss litt lys<3 Men det er litt rart at Mari er 18, for hu er liksom hu der lille. Hihi. Men nå er Mari blitt hu der voksne, og kan kjøpe ØL. Haha.
På fredag var vi hos Mari, og da fikk vi tapas, som Runa hadde bestilt fra "Det lille ekstra". Det var et utrolig herlig måltid. Og desserten var himmel. Brownies med hvit sjokolade oppå, men det ender ikke der, de hadde nemmelig putta brun sjokolade oppå der igjen. I fare for å gjenta meg selv; HIMMEL. I tillegg hadde Runa kjøpt masse vin til oss, også satt hun på Elkjøp og titta på tv mens vi var hjemme hos dem og gassa oss, også når hun kom og kjørte oss til byen hadde hun kjøpt med massevis av tyggegummi, ettersom det var hvitløk i tapasen. Mari har en snill mamma.

I dag har Terese bursdag!=D Gratulerer Terese! Lykke til med lappen! <3 Gleder meg til fredag.

One day at the form and color

I forrige uke var jeg en tur innom form og farge. Der var det stor oppstandelse og dramatikk, og alle løp rundt som om noen hadde tent på baken deres. Hvorfor, sier du? Joda. Det var nemlig sånn at Jette Graaner hadde opplevd noe helt nytt, og alle var forferdet. Det var store saker på gang. Og vi flokket oss rundt Jette som gribber rundt en død kalv, i allefall med den samme nysgjerrigheten. Der var'n. Like til høyre for det venste øyebrynet. Litt rød, og litt flat. EI KVISE! Ja, dere hørte rett. Jette Graaner hadde fått ei kvise. Og akkurat nå kunne jeg ønske jeg kunne beskrevet den som stor, ekkel, gul, hoven, betent, og med noe gul/oransje gugge som bare tøt ut når man stirra på'n for lenge. Men det kan jeg ikke si. For kvisa var kjempefin, bare litt rød, og helt flat. Så mer ut som om noen hadde tegna en liten prikk med en rød blyant. Litt oppskrytt kvisehysteri må jeg få innrømme. Jeg sukka litt og gav meg over for at til og med kvisene er fine på Jette Graaner.
Jette ville at jeg skulle blogge om den søte kvisa hennes, som hun selv synes var ekstrem og kjempe sjenerende. Så jeg blogga om den, for å være grei.

På søndag hadde Anders fått ei fyllekvise, men han visste det ikke selv. Da sa Ingis; "Haha, Anders! Du har den kvisa på nesa!" Siden han var alt for i koma til å ha merket det selv, ble han kjempeflau, og holdt seg på nesa resten av dagen.

Dolly

Nå har jeg kjøpt meg ny Dolly CD, bare fordi jeg ble så sjalu på Marte som var på konsert.

Here you come again. Utrolig sang. Vet ikke helt hva jeg skal kalle den. Den har liksom en lystig klang, men er litt trist på samme tid. Man blir liksom både glad og lei seg.

Why'd you come in here lookin' like that. Bringer deg rett opp på låven. Hvis man ikke blir i godt humør av denne musikken her, så skal det en del til. I morgen vil jeg ha på cowboyboots. Nei, da er det skitur da. Men jeg kan vel ha dem på forde.

Jolene. Tror ikke jeg trenger å si noe jeg. Hårene reiser seg på armen og ryggen og leggen og nakken, ja.

9 to 5. 9.klasse minner. Det blir ikke bedre enn det var da. <3

Løwh

Og mer gode ord:

Det er ikke kjærligheten som får jorda til å snurre..

.. men det er den som gjør det verdt å bli med noen runder.

I natt drømte jeg at Eirik hadde sveisa på dreads.

Koala og Wergeland

Det er så mye fint og klok som har blitt sagt.

-Det er bedre å bryte sammen enn alene.


- Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Snikk og snakk

Alle blogger om våren. Jeg liker å være en del av alle, i alle fall i dag. Derfor må jeg skrive noen ord om denne deilige årstiden! Det er så ubeskrivelig nydelig når fuglene kvitrer og sola finner veien mellom alle trærne og lyser rett inn ruta mi. Da er det deilig å sitte ved kjøkkenbordet. Lukker man opp terassedøra er det enda bedre, men går man ut, ja, da er det ubeskrivelig. Jeg elsker å stå ute og trekke inn den varme vårlufta. Særlig nå, når den ikke har rukket å bli fylt med pollen. Det er herlig, livet er herlig. Jeg elsker våren.

Etter diverse ønsker, blir dette en diverse blogg.

Likør.
Likør, så vin - superfin.
Vin, så likør - ...ikke så superfin.

Men ferskenlikør er farlig godt. Det skal det ha.

Møbelsnekker.
Her om dagen satt jeg og nøt sola ved kjøkkenbordet mitt. Da kom møbelsnekkern. Han skulle snekre ferdig en hylle i stua. Han var en ålreit mann, han ligna på bestefar. Hadde liksom et sånn glimt i øyet; "Kom å sett deg på fanget, veslejentami, så skal jeg fortelle deg en nattahistorie." Haha, nei det ble bare ekkelt i grunn. Men han var veldig hyggelig, og kom inn på kjøkkenet og da hade til meg da han dro. Og hylla ble flott.

Volum
Jeg er plaget med ekstremt volum til tider. Og nå gidder jeg ikke høre; "Åh, Mari, volum er baare fint, jeg er så sjalu på volumet ditt... blabla". For volum er ikke alltid bare fint skal jeg si deg. Når jeg legger meg med fuktig hår, så har jeg afro når jeg våkner. Og da snakker vi ikke en kul-krølle-afro, nei da. Se for deg en afro helt uten krøller, bare rett hår som står rett opp. Sånn er det, og det er ikke kult. Dette går det ikke ann å gjøre noe med. Eller jo, man kan tømme diverse produkter oppi der, men da ser det bare fett ut, og det er ekkelt. Den eneste løsningen er å putte håret i en skikkelig stram frøken-hestehale. Jeg ser skikkelig teit ut med skikkelig stram frøken-hestehale. Og man får strikkemerke når man tar den ut.
Men av og til liker jeg volum. Av en eller annen grunn dukker det aldri opp når jeg vil ha det der.

Pilgrim
Vi har fått så utrolig mange fine Pilgrim-smykker på jobben nå. Jeg går med konstant sikkel i munnvika. Og pengene bare flyr ut av lommeboka. (Normalt skal det visst gå andre veien når man er på jobb). Men jeg elsker de smykkene. Og særlig serien med det søte lille spøkelset og pingunene. Og Liv Tyler er bare superpen på plakatene.

Kristins KULE sko
Det var norsk, vi analyserte dikt. Hæla i taket. Jeg snur meg rundt for å skjekke om det i det hele tatt er noen som følger med, og aner fred og ingen fare. Plutselig så oppdager jeg et par super-freshe sko under pulten bak. Herregud, tenker jeg. Og jeg måtte sende Kristin en lapp om de kule skoa. Jeg kaller de mønster-støvel-høst-skoa, og jeg digger dem.

Sesong 3 av Grey's.
Ja, da skal jeg skrive hva denne sesongen innebærer av dramatikk. Jo, hvor skal jeg starte? Meredith...
Nei, jeg skal ikke skrive det er. Det er bare slemt. Men sesong tre er helt super! Jeg gleder meg vilt til neste episode skal nedlastes! Callie er den kuleste dama jeg kjenner. (Ja, selvfølgelig kjenner jeg henne.)Og jeg begynner å få litt sansen for Derek å. Herreminn.

Gullfisk
Søstern fikk fisk i bolle til bursdagen sin. En lilla kampfisk, som ikke spiser og bare er sur. Og en knalloransje gullfisk som bare spiser og er hyper. Hu kaller dem Ronja og Klumpen, jeg kaller dem Kåre og Børre. Det passer mye bedre til personligheten. Børre aka Klumpen spiser HELE tida. På ett eller annet. Planta, steinen, sanda, borgen, Kåre.. Ja, stort sett det meste. Og når han ikke spiser, så svømmer han kjempefort att og fram i bollen og lukker og åpner munnen. Jeg tror han sier "Hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera, hvaskjera!" Han ser stressa ut. Kåre aka Ronja er bare slapp. En gang så han seg selv i speilet, og da fikk vi et glimt av kampfiskbevegelsene hans/hennes. Men det gikk over.

22.mars
Ikke min bursdag nei, det er 11. mai!!! Men den 22. mars er Prison Break tilbake på norske tv-skjermer. Herlig. Jeg har savnet de gutta der.

Hei igjen

Skrivesperrre er kjedelig. Men jeg kan alltids lage en liste.
Dette er min hverdag akkurat nå:

• Vår
• Rygg
• Likør
• Møbelsnekker
• Volum
• 22.mars<3
• Turkis
• Bleik
• Gullfisk
• Pilgrim
• Rot
• Briller
• Kristins KULE sko
• Dirty Dancing
• Grey's sesong 3

Sånn. Hva vil du høre mer om?

Guitar Hero og bjørn og sånn

I går var det et akutt nødtilfelle, og jeg måte ha oppover en bønsj med venninner. Vi spiste nachoes og var nødt til å stelle oss på stolen og skrike for å komme til ordet i samtalen. Sånn er det med sju jenter rundt et bord på en lørdagskveld. Etter maten var det tid for Play Station. Jeg elsker play station. Vi hadde skaffet oss to gitarer, og alt var himmel. Jeg turte nesten ike prøve, for alle var så flinke. Særlig Anette, men det var litt juks, for hu har hatt influensa. Men de tvang meg. Også lo de av meg, og sa "Bra mari", og klappet da jeg traff fire på rad! Da følte jeg meg ikke serlig pro, men det var jeg jo ikke hellet. Gud, jeg er dårlig på Guitar Hero. Kanskje den dårligste i hele verden. Jeg tuller ikke. Randi ble ganske flink, og hu hadde stilen inne. Haha. Men jeg fikk min revansj på dansematta da! Der var det ingen over og ingen ved siden. Eller engentlig Marte da, men hu hadde liksom glemt gamle ferdigheter i går, og konvertert til gitaren. Skuff. Bedre å være dancingqueen enn guitar hero synes nå jeg. ; ) Så fikk vi introdusert Anja for SingStar, for det hadde de ikke hørt om i nordland. Og Anja tok oss alle på DDE! Eller jeg var nok litt bedre på E6 da, men det skulle bare mangle.

Oi, må bare føye til en stor nyhet. På selveste valentinsdagen, 14.februar, en onsdag, dumpet et brev fra kommunen ned i vår postkasse. Æsj, kjedelig brev fra kommunen tenkte jeg. Men gjett hva som lå oppi der!! Jo, nå skal du høre. Jeg har fått med adresse, en helt egen en=D Eller, alså, jeg og min familie da! Så nå er det ikke lenger bare Jondalen på alle som bor her. Egentlig litt trist også, ettersom vi liksom var one big family her oppe, og alle bodde under samme tak. Men uansett, min nye adresse er nå offisielt;

Mari Torsholt

Bjørnholtveien 36

(Jondalen)

3614 Kongsberg

Ja, og alle veiene har dyrenavn. Vi bor jo tross alt i skogen.

Jeg har en rar nabo

Han går under navnet Barna, for ingen vet hva han heter. MEn han prater en hel del om sine barn, hver gang han skjeller ut gudoghvermann for mopedkjøring, mopedrusing og rundingerbilkjøring, så sier han at det må taes hensyn til barna. Barnabarnabarna. Barna er en merkelig mann. Han ser så gammel ut. Men han har barn som er babyer. Han går tur med hunden sin om natta. Det er det rareste. I dag gikk han tur med hunden sin på morgenen. Da møtte jeg han. Alt var helt mørkt, og det var masse skog og han var helt mørk. Det var nesten sånn at jeg ble litt redd. Men så ble jeg ikke det, for jeg hørte på Baywatch-sangen. Selvom jeg ikke kjenner Barna, så skulle jeg være så hyggelig å hilse på han, i og med at veien ikke er så alt for brei, og vi nesten gikk på hverandre der i mørten. Mari: "Heihei". Barna: "..." Snakk om. Han svarte ikke en gang.

I går kjørte vi med drosjedøra oppe hele veien til skolen. Denna ellektronikken alså! Det var kaldt det. Og folk så ganske rart på oss, og holdt på å hoppe inn når vi kjørte gjennom by'n.
I dag fikk han igjen døra.

Grey's

I går var det jammen i meg spennende! Gud som jeg gleder meg til tirsdag!!! Herreguud..

Jeg liker Callie jeg:) Bedre en Meredith.





 

Dobbeltdagen

Nå kommer det en skikkelig lang blogg. "Mari, du blogger så langt!" Ja, men i det siste har jeg vært litt flink og bare skrevet korte og usaklige blogger. Men her kommer det en skikkelig lang en, og saklig. Og tøff. Nyt.

Jeg får først summere opp helga da, før jeg forteller en skikkelig artig historie. Man må jo få litt igjen for å gidde å lese alt.

Denne helga hadde jeg besøk av Jette og Ingebjørg på fredag. Vi lagde spaghettigryte og så på Thomas og Harald. Også sov vi en halvtime. På lørdag var jeg på jobb, ikke noe mer å fortelle om det. Og så var jeg og søsteren på shopping. Minishopping. Og så dro vi hjem. Og så dro jeg til Randi. Der så vi på Melodi Grand Prix Bodø. Anja så noen hu kjente og ble helt på styr. Jeg hadde lik skjorte som han ene i Dusty Cowshit, så jeg ble ikke helt på styr. Etter ha gitt oss helt over for Guri Schanke(eller hvordan man skriver det), alså jeg hadde en gang respekt for hu, men nei, da melder hu seg på MGP og tar av seg klærne. Jo etter det så vi på Spellemannsprisen, der var det forresten ei fra Jondalen som fikk en pris. Ganske tøft. Og mens vi så på det var det tid for poker. Vel, tror ikke jeg skal utbrodere den saken noe mer. Marte vant. Så fikk jeg lyst på Popcorn, men Randi hadde ikke micro, så jeg tok meg ei rosin i steden. Søndag var en fin dag. Jeg sov lenge, og så gikk jeg på ski. Det var utrolig deilig.

Ja, da var det mandagsmorgen igjen. Jeg er på vei til bussholdeplassen, på veien kommer det en brøytebil i hundre km/t. Daven. Bråbrems, svinge inn på bussholdeplassen. Jeg og mamma kjører forbi, og akkurat da er det klampen i bånn på brøytebilen, og den rygger nesten på oss. Skumle saker. For at dere skal skjønne det her så må jeg forklare hvordan bussholdeplassen vår ser ut. Det er et autovern mellom veien og holder'n, og en åpning i hver enda, slik at bussen kan kjøre inn og ut igjen. Bare for å nevne det er dette hovedholdeplassen i Jondalen. Derfor er den litt fancy. I den ene enden går det en vei inn til skolen. Brøytebilen kjører inn på holdeplassen, og vi må stelle oss uti veien for å ikke være i veien. Ganske fiffig sak. Men nå skal brøytebilen ut i veien igjen og vi må flytte oss. Vi lar det stå til og løper foran den og inn på veien til skolen. Da ser vi masse lys på hovedveien. Hva annet enn enda en brøytebil.

Hvor mange kommunearbeidere trengs det for å brøyte en bussholdeplass?

Svar: To, med hver sin brøytebil.

Jo, iallefall. Vi løper att og fram mellom hovedveien og skoleveien i noen minutter, for å unngå snøsprøyten og det å bli påkjørt. Ser ganske teit ut. Vi ler litt av oss selv. Så kommer den andre brøytebilen inn på bussholder'n. Da blir det jubalong. Den ene rygger og den andre gasser på fremover. De kræsjer nesten, før de finner ut at den ene skal stille seg i den ene enden og holde munn. Dette ble selvfølgelig kjedelig i lengden. Så den prøver seg litt, og brøyter litt i kanten. Nesten kræsj igjen. Det er nok best og stille seg litt i bakevja så lenge, tenkte den ene bilen. Da brøyter den andre seg ferdi gi mens, holder på og kjøre ut på jordet et par ganger, holder på å kjøre ned oss et par ganger. Og setter ut på veien igjen. Vi befinner oss fremdeles midt utpå hovedveien. Godt det ikke alltid er stor trafikk i Jondalen. Sånn. Men nå setter morgentrafikken i gang. Og da finner den andre brøytebilen ut at den ikke skal stå der å glo lenger, noe den har gjort de siste ti minuttene, og setter klampen i bånn og rett ut på veien. En brøytebil er ganske massiv og brei, så selvfølgelig holder den på å kræsje ned alle bilene som kommer i mot. Blandt annet drosja vår. Som må kjøre i grøfta for å ikke bli tatt med i brøyteskuffen. Vi lo godt da vi gikk inn på drosja.

Der satt det to karer foran. Vi lurte litt først, men så fant vi ut at han som kjørte sikkert var ny, for da, må de ha med en som kan "ruta". Noe som var rart, var at han som satt ved siden av sikkert v ar hundre år, og hadde aldri kjørt drosja til Jondalen før. Hm. Merkelig. Menmen, vi tenkte ikke noe mere på det, helt til observante Mari så at han som satt ved siden av hadde på seg dress. Da ble det i alle fall merkelig. Så vi konkluderte med at drosjesjåføren hadde plukket han opp på "næshspill".