Hitlerbart

Det er rart å tenke på at et eller annet sted i Bergen sitter det nå en dame, kanskje har hun et glass rødvin i hånda, kanskje leser hun et ukeblad, eller ser litt på TV. Kanskje er hun gift, kanskje enslig, kanskje enke eller samboer. Om hun har barn vet jeg ikke, ei heller om hun har en katt, mulig en hund. Eller en gullfisk. Hun kan bo i et hus, en leilighet eller en villa. Jeg aner ikke. Kanskje liker hun grønt best, og mener pizza ikke har noe på et norsk kjøkken å gjøre. Eller så elsker hun det.
Men det jeg vet, og syns er litt rart å tenke på, er at denne damen vet alt om meg. Og da mener jeg alt, som i hva jeg liker å spise på brødskiva og hvordan mine tidligere forhold har utspilt seg. Hun vet i hvilke situasjoner jeg griner, og at jeg må ha kontroll på alt. Hun vet at jeg var livredd hunder som liten, og fremdeles går en liten sirkel rundt de på gata. Hun vet at jeg er avhengig av kaffe, elsker familien min og at såret under nesa blir verre når jeg trener eller er stressa. Denne dama vet ting jeg ikke en gang selv var klar over ved meg selv. Hun vet ting jeg ikke en gang har fortalt mine beste venner.
Denne dama er homeopat.
Og hun ga med en pille. EN. Og av denne pilla skal jeg blir frisk.
Jeg må bare klare meg uten kaffe i noen måneder.....