Uten tittel

Siden midten av desember har vi sitti i et lite rom, seks hoder og skrivd, diskutert, ledd, stressa og laget en musikal. Det har vært både spennende, lærerik og slitsomt.
Denne uka og neste jobber 150 elever og lærere med det VI har laget. Det er VI som bestemmer hva de skal gjøre, og har ansvar for at de har noe å drive med, samtidig som det skal være gøy. Jeg blir helt utslitt bare av å tenke på det. I to uker skal hele skolen jobbe med noe VI har laget. Koret skal synge sanger VI har skrevet om. Bandet skal spille det VI har satt opp. Danserne skal danse slik VI vil. Og skuespillerene skal bevege seg slik VI syns ser best ut. Det er kjempeskummelt. Seriøst. Jeg har vondt i hele kroppen. Litt fordi jeg er redd for at folk kjeder seg, litt fordi jeg er redd for at de ikke liker manuset, og mest på grunn av presset. Presset jeg setter på meg selv for å gjøre det bra.

På den andre siden er det en utrolig god følelese som strømmer gjennom meg når noen går forbi i gangen og synger på musikalsanger. Den samme følelesen jeg får når noen har "musikal<3" på statusen sin på face. Det er deilig. Men det er skummelt.