Bestemødre.

Alle har en bestemor, eller har hatt. For meg gjelder begge de nevnte. Noe jeg er utrolig glad for, og utrolig lei meg for.

I vår mista jeg en bestemor. Relativt brått og uventa. Jeg trodde aldri kroppen kunne gjøre så vondt, og jeg lurer fremdeles på om det noen gang vil gå over. Jeg vet egentlig at det ikke vil det, men jeg håper det blir bedre. Å miste en bestemor er jeg ikke alene om, men det er ikke dermed sagt at det blir noe enklere av den grunn.
Bestemor har alltid vært min nærmeste nabo, og en person jeg har sett så og si hver dag jeg har vært hjemme. Enten med en kopp kaffe i hånden ved kjøkkenbordet vårt en lørdagsmorgen, eller foran komfyren i full sving med kjøttkaker nede hos seg. Bestemor og jeg var så fine sammen, vi hadde så mye å prate om. Dessuten så vi mye på Friends sammen, og Home&Away, jeg pleide å sovne på soffaen og bestemor pleide å breie et pledd over meg. Noen ganger så vi på krim om kveldene, da pleide bestemor å sovne. Vi hørte litt på Elvis, eller Odd Nordstoga, og dansa litt på kjøkkengulvet. Når jeg og Line kom fra skolen stod bestemor alltid på trappa og tilbydde oss rundstykker eller vafler. Bestemor var ekspert på vafler. Og strikking. Bestemor strikka masse, og en dag skulle hu lære meg alle triksa. Dessuten var vi relativt flike til å spille kort, bestemor var god til å løse kryssord, jeg var god til å gjøre lekser ved siden av. Men det vi var aller best til var å le. Vi lo så masse. Noen ganger lo bestemor så masse at hu nesten tissa i buksa, og da pleide hu å skrike at vi måtte stoppe så det ikke gikk gæli. Og da lo vi enda mer. Men det gikk aldri gæli da, heldigvis.
Jeg kunne skrevet om bestemor i all evighet, en hel bok. Men det jeg prøve å si er at jeg savner henne, hu var en person som bare hadde godt i seg, og som jeg beundrer. Og det gjør vondt i kroppen å tenke på at vi ikke er oss mer.


Heldigvis har jeg en til, en bestemor som jeg er veldig glad i. En bestemor som alltid møter meg med en klem, en bestemor som spør meg hvordan jeg har det, og mener det. En bestemor som alltid spør hvilken brus jeg vil ha, selvom jeg alltid drikker vann. En bestemor som kan spille kort med meg. En bestemor som lager de beste klippekransene, og sjokoladekakene. En bestemor som kjører meg til toget i Drammen tidlig om morgenen. En bestemor som vet jeg er litt mørkredd, selvom jeg ikke alltid tror det selv. En bestemor som har så mye fine ting, og lar meg låne dem. En bestemor som sender meg på butikken med to hundrelapper, fordi jeg hadde littepitt lyst på sjokomelk. Jeg kunne fortsatt i en evighet her også jeg.
Kort og greit, jeg er veldig glad i deg bestemor, og setter pris på at du er så snill og god.

Bestemødre er de skapningene som gjør verden litt varmere, litt koseligere, litt rødere.
Heldigvis kommer de i par.