Jeg er selskapssyk

Det skjer så mye om dagen. Eller nei. Eller jo, kanskje.

Det hele starta med at det kom en rar lyd fra Bob torsdag kveld. Jeg reagerte ikke umiddelbart, ettersom han har klaga en del det siste halve året. Men til tross for litt syting, kommer han seg alltid helskinnet ut av det. Noe som derimot fanget min oppmerksomhet denne gangen var at i tillegg til denne lyden begynte han å vibrere med jevne mellomrom, for så å blinke litt og bli helt stille. Jeg kasta meg over han, la han i stabilt sideleie og satte igang munn til munn. Nå blinket han, svart, hvitt, svart, hvitt. Oi. Hadde han hatt øyne, var det nå disse ville vært hvite med svarte kryss. Byebye, Bob. Jeg fikk selvsagt litt panikk, ettersom tre år med telefonnummer, meldinger, bilder, musikk, quadrapop, mms, notater til min fremtidlige bokutgivelse og bursdagspåminnelser var utilgjengelig for all fremtid. Men det er rett og slett ikke noe å få gjort, trist men sant.
Så nå har jeg gått tilbake til en god, gammel venn, samsung. Noe som i og for seg er ganske festlig, dette innebærer bilder, musikk, telefonnumre og meldinger for to/tre-fem år tilbake. Jeg ler. Vi snakker posing på høyt nivå, veldig mange vÆnn£r og puUzer, jeg og eirik som krangler over sms(klassiker, blir jo for dumt å ta det ansikt til ansikt) og ikke mist en ringetone alla cascada(jeg krysser fingra for at dette var ironisk, jeg var da virkelig ikke SÅ ille?). Underholdning i hverdagen. Vurderer å lage en"dagens lille samsung-snutt" på bloggen. Siden jeg er her hver dag og sånn, ehe.

For uten mobilulykken er det andre forandringer, på godt og vondt. Nalle blir sannsynligvis solgt til mandag, noe som er så trist at jeg helst ikke vil prate om det. Noe bra er at jeg har fått TV-kanaler. Eller bra og bra.. Hvis det er bra å ikke lenger være sosial, samt komme litt på etterskudd med alt som heter studier, så ja, da er det flotters. Måten jeg fikk kanaler var riktignok ikke såå flott, en far som klatra usikra på mitt 90 graders tak(jeg bor i tredje, det er relativt langt å falle, og det er et BRATT tak)for å smelle opp en parabol. Jeg var ikke spesielt for dette forslaget ettersom ingen motører turte å begi seg opp der, men når pappa har bestemt seg for noe, hjelper det ikke hva jeg sier. Så jeg la meg under dyna, holdt for øra og grein til det hele var over(det er faktisk sant, jeg gjorde det). Men det gikk bra, og jeg er skikkelig heldig som har en pappa som fikser det meste for meg. Takk for det.

Herregud, dette blir langt. Tror jeg må dele det opp.
Forsettelse følger i morgen. Da skal jeg si hva jeg har gjort i helga. Det har vært en helg utenom det vanlige, skal jeg si deg. Stay tuned(heter det det?).

Dagens Samsung:

"Ta bilde av seg selv i speilet på badet, på en god hårdag"
Pinlig.(og det kommer verre.)