Mye om lite.

Noen dager er bedre enn andre. For mitt vedkomne er dette stort sett avhengig av hvordan dagen starter. I dag starta den rimelig bra.

Jeg har det med å "forsove" meg. Og ved å putte på dissa gåsetegna prøver jeg å si at jeg forsover meg, men uten å gjøre det. Egentlig. På en måte. Altså, jeg våkner en halv - en time etter klokka har ringt(jeg liker å ha god tid om morran, derfor ringer klokka så tidlig), hopper i dusjen, slenger på meg noe tilfeldig, gnir maskara i fjeset og løper til bussen. Super stress. Og super dyrt, ettersom jeg aldri rekker å spise frokost, og niste blir det i alle fall ikke tid til å lage. Hei hvor det går, mat på kantina - godt, men dog ikke økonomisk.
Sånn var det ikke i dag. I dag våkna jeg faktisk bare et kvarter etter klokka hadde ringt. Dette innebar at jeg rakk helt fint å dusje, kle på meg, putte på fjeset, smøre god niste, spise frokost OG pakke treningstøy. Og jeg hadde faktisk ikke dårlig tid. Fantastisk.
Været var vel ikke en avgjørende faktor når det gjaldt å stadfeste hvor høyt på skalaen dagen befant seg. Det er skikkelig drittvær her nå. Men, anyway, jeg dro på meg regntøyet og traska i vei mot bussen. (Må nevnes at jeg var pakkesel.no.) Som vanlig var det også andre mennesker på bussen, og jeg valgte å stå, ettersom jeg hadde en stykk fullasta sekk(takk til mattebokforfattern) og en stykk treningsbag, ikke av den beskjedne typen. Alle plassene var sånne "enere", og jeg følte ikke for å presse min våte regnfrakk, bag OG sekk opp i nesa på "heijeghørerpåajpodogerusannsynligopptattavveiarbeidetutenforvinduetslikatduikkeskalsettedegher"
(poeng hvis du ser hva det står). Som sagt, helt ok å stå. Ekke akkurat langt.
MEN, poenget ja. Etter sånn cirka ti sekunder reiser en gammel dame seg, og vil gjerne dele plassen sin med en våt, men dog morgenfrisk student. Jeg prøvde forsiktig å avslå, på grunn av tidligere nevte årsaker, men dama insisterte og ville ikke sette seg før jeg hadde plassert meg selv og alt mitt reisegods på plassen ved vinduet. For å ikke skape en scene, gjorde jeg så.
Og heisann. Hyggelig gammel dame gir meg livshistorien på 5 minutter. Dagens legebesøk, grunnet høyt blodtrykk, bussen som var forsinka(heldigvis var jo ikke legen helt i rute heller(har de typene der noen gang vært det?)), nytrakta kaffi venta i heimen, pleide jo egentlig å sykle, var jo så greit det. Men ikke på buttikken(ja, hu vakke fra sørlandet, hu sa menlig buttikken), da måtte a ta bilen, og på hytta da. For da skulle'n liksom ha med seg litt ting og tang, jada. Men hu hadde bil altså, det var ikke det det skulle stå på. Også hadde a campingvogn, ja, men denna blei jo ikke brukt om vintern veitu, neinei. Nå skulle det bli godt å komma inn ja, gul regnfrakk og greier, bra å kle seg nå som det er så dårlig vær. Og sånn gikk nå dagan.
Hyggeligste bussturen jeg har vært med på, tilfeldig eldre dame som setter pris på at du nikker og sier "ja, sånn er det jo veitu" i sju og et halvt minutt på morraskvisten.
Sånne ting gjør starten på dagen litt finere.
Det var det egentlige poenget ja, bra start - bra dag.

Fint jeg alltid klarer å være kortfattet.
Nå har jeg på heldress. Den er grå.