Dette er en setning som skal sies med innlevelse, gjerne et drømmende blikk og tanker tilbake til tredjeklasse. Tredjeklasse, hvor du og han gutten i fjerde, som spurte om han skulle bære gymbagen din til bussen, stod bak skuret. Kikka litt på hverandre, fnisa litt, han kasta snø på deg. Dro deg litt i fletta. Hjerte ditt smelta som snøen på kinnet. Ansiktet hans kom nærmere. De tørre, kalde leppene pressa lett mot dine. Du hadde aldri vært så varm. Hverken før eller senere. Dagen etter kom venninna til kompisen til broren til han som satt ved siden av han i fjerde. Hu hadde med en lapp. Krøllete, hvit. Dere var kjærester. Du og han i fjerde altså. Etter det bar han aldri bagen din til bussen i alle fall. Noe så flaut da gitt.
Mitt første kyss. Det er ikke prat om annet. "Fortell om ditt første kyss", er en, spør du meg, oppbrukt setning som har tendens til å dukke opp i alle sammenhenger. Det skal liksom være en greie vi alle har gode historier om.
Jeg kjenner jeg blir uvel. Det er jo relativt oppskrytt? Etter å ha blitt dytta, lugga, kila og kryna av en eller annen gutt i nabolaget blir det liksom ikke vm i romantikk på 1-2-3. Nekter å falle for den der. Var det da virkelig noen som egentlig kyssa? Lett berøring kanskje, men absolutt ikke det jeg vil karakterisere kyssing. Dessuten var det sannsynligvis del av et veddemål de "store" gutta hadde, og han så på deg og lo på skolen dagen etter. Romantisk? Ikke akkurat.
Dessuten var han sikkert stygg og lukta Axe herfra til Bodø. Så det så.
OKEI DA. Jeg må innrømme at det er en liten dose missunnelse ute å rusler.. JEG HUSKER IKKE MITT FØRSTE KYSS.
Det er et litt sårt tema det her, for det er liksom en ganske obligatorisk greie. Mitt første kyss, masse nostalgi over det, masse herlig barndom uten bekymringer, og så mange sommerfugler en liten mage kan romme.
Husker noe greier fra ungdomsskola, men jeg må ha opplevd et av de derre barnehage/barneskole-greiene? Må jeg ikke?
Hjælp meg a.
Husker du mitt første kyss?
Husker du DITT første kyss?
Er jeg den eneste som ikke tar del i denne, o så herlige, klisjénostalgien?
Ikke akkurat? Eller?
3 kommentarer:
det er jo selve øyeblikket det skjer som er magisk. det er jo ikke noe som får tilbake den følelsen etterpå, uansett hvordan man mimrer over det.
Jeg fikk mitt første kyss når vi leika nøtt eller sannhet. Da var jeg 12. Det sugde. Haha ;D
Jeg fikk mitt første kyss når vi leika nøtt eller sannhet. Da var jeg 12. Det sugde. Haha ;D
Legg inn en kommentar