En sånn natt

Av og til er det deilig å kjenne at man virkelig lever.
Av og til sitter man på altanen med et pledd, en natt som er alt for kald for å sitte ute, men man gjør det allikevel fordi da blir det ekstra godt å komme inn igjen.
Vinden river i pledd og bare legger, men man sitter der likevel, fordi den klare fullmånen plutselig er litt nærmere jorda akkurat i natt.
Også hører man på dette, fordi ingenting kunne passet bedre.
Man sitter der, og får et plutselig behov for å lufte tanker, for å slippe de løs og la de henge så vidt i løse lufta, før vinden tar dem langt av sted.
Vinden bærer lukter av sommeren som var så plutselig forbi, og høsten som kom så skremmende fort. Men så vet man at man har noen fine å dele den med, og det blir ikke så skremmende lenger.
Så går man inn igjen, og varmen fra stua får kroppen til å slappe av, og man kjenner at det er deilig å leve.