Jeg kan lukte deg på en mils avstand

Ere no som har gull i munn, så ere morgenstund på lesesalen, med ei bøtte kaffi og en litten betta med sjokolade.
Skal bare nevnes, helt uten å skryte, at jeg har vært på trening 06.15 TO dager PÅ RAD nå. Verda stå'kke tell påske.

Ellers ere jo eksamentid, og det er egentlig deilig å bare sitte på lesesalen hele dagen. Og ha på ullsokker, og spise middag i kantina. Får ikke lest så mye da, er jo så mye annet å finne på her. I går, for eksempel, var den en gammel kjenning som satt like bortafor meg, som jeg måtte titte litt på i ny og ne. Og han spiste ingenting, fra kl ni til kl fire. Særs fasinerende. Andre ting å melde er at jeg har på meg en genser som gjør meg ca 4 prosent lykkeligere, jeg har stort hår ettersom jeg måtte føne det og neglene er babyrosa. Ja, også har jeg nettopp spist brødskive med egg, så nå lukter det godt her inne.

Ha en fisefin dag.

Detta var før en dag, da jeg satte fyr på bjønne..lua mi.

Maris musikklabratorium, del 2

I dag skal vi ta for oss en litt annen sjanger.
Dette er en sang som tar meg rett tilbake til barndommen. Jeg hadde heeelt glemt at denne sangen eksisterte, til jeg fikk spørsmål om teksten i en quizbok her om dagen. Og på få sekunder ble jeg bragt tilbake til mine småpikedager, hvor jeg stod og svinga meg på kjøkkengulvet og ønska meg blondesokker og stråhatt med silkesløyfe rundt. Og ikke minst hvite sko med sløyfer på. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg synes dette var verdens fineste sang som liten. Guriland så mange minner som strømmer på. Jeg tror faktisk dette var en av de aller første sangene jeg virkelig la min elsk på, og fikk et forhold til. Dette er opprinnelig en nydelig prøysenvise, og nå liker jeg den best med sjælvaste Alf i egen person, men ettesom det var denne versjonen som fanget mitt hjerte og fikk liv i fantasiene om blomsterenger, florlette kjoler og valsetrinn , er det denne dere får servert på en søndag i november. Å, husker du det, mamma?
Det var jammen godt å være liten.

Hællandussen

Noen ganger er køntri det fineste som finns!
I dag ere det, det er finere enn markedsføring, og det er fint sammen med en mintgrønn kopp, fylt nesten over randen med burgunderrød te, akkompagnert med en julegul klementin og et uløselig kryssord.

Det finnes ikke noe jeg griner så lett av som god, kvalitetskøntri.
Denne for eksempel.



Mens denne derimot, får meg rett opp på bordet for å svinge litt på stussen.


Og ja, har sett "Biler" nettopppp.
Ellers anbefaler jeg selvfølgelig Alan Jackson.

Jeg brukte femhundre på å finne ut at du ikke er verdt en femmer

I går headbanga jeg, søren heller.
Hvor mange ganger må jeg love meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen?
Au.

Fjellvarm i kinnannn

Da har jeg tilbragt fire-fem da'r på fjellet, i vakreste Telemark. Jeg elsker Telemark assss. Blir helt nasjonalistisk i sjela. Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet i heimen og er helt peisvarm i kinna. Det er, for deg som lurer, et ord jeg har funni på selv. Og det er sånn varm man blir når man har fått mye frisk, fjelluft på kroppen og så kommer inn til skikkelig deilig peisvarme. Dette kommer gjerne i kombinasjon med flotte, røde roser fra øya og ned. En god følelse er det dog.

På fjellet hørte vi må på Odd, gjorde litt Makroøkonomi, spise mye, mye rødvin også, litt kakao og klementin, en del P1, i overkant mye kryssord, akkurat passe med ulltights, litt badstue, Dirty Dancing, en nødvendig mengde kaffi, fjelluft og å gå seg vill i skog og mark, plumping i myra, mye sjokolade og akkurat passe mengde fine jentutter.

Nå er jeg klar for å studere, på ordentlig. Hurra for det.
Men må vel værre lov med ei litta dråpe studie-vin? :)))))))

I'd rather hurt than feel nothing at all

Den som sa dette, var en dust.

Duftlys

I dag trena jeg med perleøredobber. LoL.
Jeg har en tendens til å kategorisere jenter, og en av de kategoriene jeg ikke har så veldig mye til overs for er nettopp den, "perler i ørene på trening"-jentene. Det henger mye sammen med at disse sjelden svetter, uansett hvor fort de løper, eller hvor tungt de løfter. Dessuten ser de merkverdig bra ut i alt de gjør, de klarer liksom å være pene når de tar i så mye at de holder på å gjøre i buksa på den siste benkpressen. Og ikke en gang da pipler det ei litta dråpe i panna. Fyttigrisen. Hva er det med dem, sier nå bare jeg? Veldig fasinerende. Selv har jeg håret til alle kanter, og svetter på alle mulige steder på kroppen, spesielt i fjeset. Og håret da. Fint. Dessuten pådrar jeg meg en sjarmerende rødfarge bare jeg ser treningssenteret. Men vet du hva, jeg bryr meg ikke så veldig jeg. For jeg er der for å trene, ikke møte mannen i mitt liv. Tror jeg da.

Nå derimot, kunne godt mannen i mitt liv kommet å kasta en liten stein på vinduet. Ikke fordi jeg ser bemerkelsesverdig fresh ut her jeg sitter i skanska-tskjorta mi med nydusja hår, men fordi jeg har det usedvanlig koselig på mitt lille rom. Ettersom jeg brukte opp alle pengene mine på Ikea her om dagen(det er faktisk ikke å overdrive. Og de tohundre jeg ikke brukte der, var jeg så heldig å bruke på byen på lørdag:)))) ). Uansett da, for å fortsette på verdens lengste setning: Ettersom jeg brukte opp alle pengene mine på Ikea her om dagen, må jeg jo ta i bruk disse flotte tinga. I dag er det duftlys som står på planen. Jeg tente alle på en gang jeg. Sånn eksotisk frukt, eple&kanel og skogduft. Salig blanding. Sparte dog pepperkakelysa.. Dessuten har jeg skrudd av alt annet lys, laget meg en kopp med deilig te, tatt ullsokker på beina, og satt på den nye plata til Odd. Kan vel si at det er relativt fantastisk her nå. Så, ja, mannen i mitt liv, bare kom, så kan vi ligge i skje og høre på Odd. Helt ok-pluss det.

Jeg er ikke en robot

Ja, det var en strabasiøs, men ålreit avslutning på en høst fylt med i overkant mye festligheter og vin.
Halloween skal man ikke kimse av.
Så fort maska kommer på, faller alle hemninger bort og man blir plutselig Supermann. Det føles av og til godt. Også kan man riste på hodet dagen etter og ikke forstå de tingene som falt helt naturlig å gjøre dagen før. Men det føles samtidig fantastisk å gi litt blanke innimellom, og bare leve i nuet og ikke bry som om mandagen. Men nok om vage antydninger. Prøver å si at det i bunn og grunn var en bra kveld i går, og at jeg har det fint, og vin er godt.

Nå sitter jeg å forsøker å samle tankene rundt en innlevering, klokka åtte på en søndag. Lykke til. Ut av høytalerne synger Robyn om at det gjør vondt ved hvert hjerteslag, og jeg får mest lyst til å danse på bordet med fine jenter, spise pannekaker med syltetøy dagen derpå, og ligge i senga å fnise og le av alt vi gjør, og alt vi sier. Det er livet det. Og livet i Kristiansand denne høsten har hatt mange sånne fine stunder. MEN, nå er det på tide å bli 2 school 4 cool(sitat Ingrid). Det er ikke så ille egentlig det heller.

Sayonara, fintfolk.

To dager igjen

I dag er det tirsdag, og jeg overbeviser meg selv om at det er viktig å kjenne litt på de vonde følelsene i blant. Derfor ligger jeg i senga mi i mørten, hører på Melissa Horn og lar alt som er vondt på innsida få flyte fritt i rommet. Av og til må også disse følelsene luftes, slik at de kan komme inn igjen med et litt friskere mot. Alternativet er at de blir stengt inne så lenga at de begynner å lukte sure sokker og gammel svette. Og ingen vil vel ha illeluktende, vonde følelser.

Nå er det to dager igjen til jeg skal tilbake til Facebook. Det blir helt ok, og jeg har et par stykker oppført på "snokelista", så de gleder jeg meg til å få litt mer oversikt over. Også går det rykter om litt diverste spamming, så det blir det også greit å få sjekka ut.
I dag spiste jeg wrap med røkt laks og avokado. Godt.
Nå vil jeg ha frossne bær med vaniljekesam. Og så skal jeg ta meg sammen, for så å grine til Grey's. Takk for meg.

Facebookfri uke, dag 3 eller 4, går i surr

Hei igjen. Nå har jeg vært uten facebook ganske mange dager, og jeg har en blanda følelse. Det føles på en måte bra, fordi nå må jeg ringe folk, eller sende sms for å prate og avtale ting. Det er mer personlig, og fint. Det føles også litt kjipt, ettersom søndag er min offisielle facebookdag, det vil si dagen der jeg krøller meg opp i soffan og snoker på alle jeg har møtt i helga, eller har hatt lyst til å møte. Det savner jeg litt. Også føler jeg jo at jeg går glipp av noe da. Men så har jeg heldivis fine venner som sender med en liten update på sms. Fint.

Sånn ellers har jeg skifta på senga i dag, og gått tur i den fine høsten.
I går gjorde vinen meg alt annet enn fin, og jeg var i seng kvart på tolv.
Ennå har jeg ikke klart å mette sovedyret i meg. Hva krever du, kjære? Det er så kjedelig å sove hele tida.

Uansett da, ikke noe nytt å komme med på pyse-fronten. Jeg er og blir ei pyse.
Men, ettersom jeg alltid kommer med mandags-lovnader, skal jeg slutte å pyse sånn på mandag. Altså i morra. Det gjelder å bare hoppe i det noen ganger. Hurra. Kommer snart tilbake med pyse-updates og facebook-updates. Ønsk meg lykke til.

Facebookfri uke, dag 1

Jepp, da har jeg tatt steget og utfordret meg selv til å skaffe meg et liv. På ordentlig.
Det innebærer i forste omgang facebookfri.
Omg lizzom, jeg kommer til å stryke med!!
Det kan jo faktisk hende jeg må begynne å PRATE med folk for å høre hva de driver med og hvordan de har det. Det er jammen lenge siden. Blir spennende å se om jeg husker kunsten å konversere ansikt til ansikt.
Men, jeg er positivt innstilt!
Dette går feiende fint.
Foreløpig i alle fall. (....kanskje jeg bare er i fornektelse ennå?)
Vel, i tillegg har jeg ikke spist søtsaker på en uke, uten å faktisk ha bestemt meg for det. Det har bare blitt sånn. Kult, jeg er fornøyd og tenker at nå, nå begynner ting å ta form i dette livet.
Bare noen ukentlige turer i skog og mark også nå, så skal det nok ikke være grunn til å klage lenger.

Så kveld 1 uten facebook består av dette: Te, havregrøt og Krøniken.

Brenner broer

Høst lukter så utrolig godt. Og høst på sørlandet er så forferdelig fint.
Kanskje jeg må ut å ta noen høstbilder, kanskje, kanskje.

Sånn ellers kan noen godt ta å filleriste meg litt, og dra meg i nakkeskinnet.
Jeg kunne ønske jeg bare kunne klare å gjøre de tingene jeg har mest lyst til, og ikke bare gjemme meg inne i parkassen.
Åååååå, jeg vil stå på terassen, slå ut armene og skrike.
Høyt.
Jeg er generelt ei pyse, og jeg hater det.
Jeg er generelt livredd for å bli avvist, og tørr av den grunn sjelden å ta store sjanser.
Faen.
Og det kommer man jo ingen vei med.

Sånn, ferdig med det. I alle fall for i dag. Også satser man på litt søvn. Det behøves.
Men først skal jeg høre på "Teenage Dream" kjempehøyt og danse i ullsokker og pysj!

Sajjonara!