Egg

01.00: Jentefjås på rommet til Hilde.
02.23: Pussing av tenner, kosing av pute, greing av hår og andre kveldshyggeting på rommet til Martin og Øyvind
03.15: Jeg hopper opp i senga til en sovende Karoline på N204, og søker litt skje-kos. Blir kalt "bæsj", og mottar trusler om hefitg promping hvis jeg ikke stikker. Jeg stikker.
03.30: Ser One Tree Hill
--
09.30: klokka ringer
09.35: klokka ringer
09.40: klokka ringer
09.45: klokka havner på gulvet, og jeg bestemmer meg for å sove til middag
10.31: Mamma ringer, jeg får ikke sove igjen, og frokosten var ferdig 10.30. 3 timer til middag. Flott.
10.45: Jakten på frokosten. Finner en gammel pose med litt havregrøt under senga. Tommel opp for å ikke rydde under senga.
10.52: Grøt og One Tree Hill
13.30: Middag
14.15: One Tree Hill
15.00: Styrketrening
16.00: Klesvask
16.23: Joggetur
17.06: Klesvask
17.13: Dusj
17.38: Putter hodet i en bolle med kokende vann - Ansiktsdampbad
17.47: Leirmaske. Jeg blir så fin med den. Den ser ut som... rennebæsj.
18.30: Mat. Marianne gir med to egg som hun hadde tatt med fra frokosten. Jeg elsker Marianne. Hun hadde også dekorert disse eggene. De var så fine at jeg nesten ikke ville spise dem. Nesten.
18.52: Grønn te på gang. Jeg har kjøpt ny. Veldig god. Den heter Oriental.
19.01: Frek(k) TV. Jeg lo godt. Som alltid.
20.00: Hjelp jeg er med i et japansk game-show. Fantastisk. Latter igjen.
20.53: Ratatouille.
22.11: Jeg tar med en lur på soffaen på bomberommet.
22.36: Drar den trøtte kroppen bort til N104, og hopper under dyna for å servere dere denne fine søndagsbloggen.

I morgen skal vi på førpremieren på "Appelsinpiken". Også skal vi ha oss noen burgere på "Friday's". Good shit.

Gimme

Jeg sier bare; Gi meg en sånn!!
Det perfekte plagget.

fredag den trettende

På mandag skal all snøen regne bort. Så vi utnytter vinterenpå Frekhaug maksimalt om dagen. Det innebærer for det meste å kryne noen i snøen eller kaste snøballer/isklumper/andre ting som ligner på snø på hverandre til en hver tid. Jeg liker snø, men all denne kastingen av ting kan jeg godt spare meg.

I dag har klassen vært og gått på skøyter, i et fantastisk fint vintervær. Jeg følte meg som bambi med hokeyskøyter. Lenge leve danseskøytene!(nå holdt jeg på å skrive danskeskøytene, lurer på åssen dem er...) Også spiste vi boller, drakk kakao, og ble knust i ishokey av en gjeng 9-åringer. Fint.

I dag har også skolen hatt snøballkrig. Også kan vi like så godt fjerne "ball" med en gang. For det ble med et par stykker, så utviklet det hele seg til en snø"ta-så-mye-snø-i-fjeset-på-folk-at-de-ikke-får-puste"krig. Jeg følte meg som en ti-åring. Og det var egentlig helt greit.

I dag har det vært ganske ålreit. Og helga ser ikke ut til å bli så verst den heller.
Jeg legger ut noen fine vinterbilder i morra jeg! For det er fint nå, lover.

Trying to find something to feel

Det er så mange ting jeg kunne ønske jeg var flinkere til. Også blir jeg ekstremt god til å fokusere på disse, mens jeg glemmer det jeg faktisk kan. Den verste oppgaven jeg kan få er å si noe positivt om meg selv. Da kjenner jeg det vrenger seg lang der inne, og jeg sier at jeg har helt ok føtter.
Men når jeg tenker meg om så er de ikke så bra allikevel, for jeg steller de aldri. Bare tråkker på de. Hvorfor skal det være så vanskelig å si noe fint om seg selv? Janteloven. Ja, den blir hyppig fulgt av de fleste. Inkludert meg selv, absolutt. Jeg tenker mitt om de som gjerne kan liste opp sine positive egenskaper uten en gang å blunke. For så å sette opp et fornøyd smil. Da blir jeg irritert. Og det plager meg. Mulig det er missunnelse. Jeg tror faktisk det. Rett og slett fordi jeg gjerne vil ha den selvsikkerheten selv, men selvsagt ikke bli ovenpå. For det gjelder å finne en gyllen middelvei. Og det er den jeg leter etter, hver dag, hele dagen.

Nå skulle jeg skrive noe jeg var flink til. Også glemte jeg det.
Men en ting jeg gjerne skulle vært flinkere til er å ta vare på vennene mine. Jeg er så dårlig til å holde kontakten, og til å vise hvor mye jeg bryr meg. Og det gnager i hjerterota.
Det var egentlig det jeg skulle skrive om, men så utvikla det seg til noe annet.
Men, jeg bryr meg, mer enn jeg viser. Og det skal dere vite! Dere vet selv hvem dere er.
Hjerte.

Langhelg og snø og sånn

Å sitte på strutåsen, med et wienerbrød og buljong, etter en passe lang skitur. Definisjonen av en fin søndag.

Snø

Jeg tester mobilblogging. I dag kom vinteren til bergen. Nå kunne den godt latt være å komme. Kan jo ikke gå på ski her, så er jo null poeng. Men, noen hadde laget en veldig søt miniatyr-snømann på trappa. Fint.

Nå er jeg lei

av denne bloggen. Den er rett og slett skikkelig dritræva. Jeg har null interessant å komme med om dagen. Ikke for at det ikke skjer interessante ting, de er bare ikke så gøy for andre å høre om. Og dessuten har jeg aldri tid til å sette meg ned og skrive innlegg med mening. For jeg har fått et liv på denne skolen. Og det er jeg veldig glad for.
Vel, spørs hvor lenge livet varer, ettersom jeg fikk låne sesong 3 av One Tree Hill i dag......
Serien jeg hater å elske. Serien jeg ikke en gang liker. Men har blitt avhengig av.
Men, uansett, jeg vurderer å slutte med hele blogginga. Eller så må jeg gi denne saken en make-over. For jeg liker jo egentlig blogging.
Jeg har så lyst til å legge ut masse fine bilder, men jeg for lat til å ta noen, og nettet er for dårlig til å laste de opp. Dumt. Kanskje jeg bare må prøve litt annen type blogging rett og slett. Tror jeg skal gi meg selv en liten utfordring der. Også må jeg få meg ny lay-out.

My kinda saturday

Nå skal jeg fortelle dere om en fin lørdag.

Blir vekt av en herlig familie klokka ni, for å spise en deilig hotellfrokost. Ligger i stor, god hotellseng og ser Bonanza, mens jeg leser KK-kropp på si.
Rusler ut til i en skyfri Bergen by.
En liten shoppingtur, etterfulgt av en himmelsk burger på Friday's. Jeg liker egentlig ikke burgere, men de der altså, herregud så gode!
Så tok jeg buss1 til Frekhaug, tok på meg swingskjørtet mitt, klæsja en hel del sminke i fjeset og fremførte musikal. For nesten fullt lokale. Det var stas, og mye applaus. Også fikk regigruppa en fin rosebukett. Deretter tok jeg buss1 til byen igjen. Tok bort litt av sminken, og tusla til "Det akademiske kvarteret" hvor Jette, Linn, Ingebjørg og jeg fikk oss noen nye venner som vi spilte kort med, mens vi drakk en øl. Det var koselig. 03.00 rusla jeg aleine hjem til hotellet. Nei, ikke aleine, jeg hadde følge av en nydelig deli-calzone. Så ramla jeg inn døra på hotellrommet til min fine familie, hoppa i senga og sov søtt til søndagsmorgen. Søndag var forøvrig like fin, nesten, men den skal jeg ikke skrive om.


Beklager at jeg er så dårlig på bildefronten om dagen. Ett ord; Latskap.
Nå gleder jeg meg til helga, Oslo, Marte og forhåpentligvis Anette.
Livet er fint det. Veldig fint.
Nå kom Coldplay på radioen.
I fare for å gjennta meg selv, fint.

Hitlerbart

Det er rart å tenke på at et eller annet sted i Bergen sitter det nå en dame, kanskje har hun et glass rødvin i hånda, kanskje leser hun et ukeblad, eller ser litt på TV. Kanskje er hun gift, kanskje enslig, kanskje enke eller samboer. Om hun har barn vet jeg ikke, ei heller om hun har en katt, mulig en hund. Eller en gullfisk. Hun kan bo i et hus, en leilighet eller en villa. Jeg aner ikke. Kanskje liker hun grønt best, og mener pizza ikke har noe på et norsk kjøkken å gjøre. Eller så elsker hun det.
Men det jeg vet, og syns er litt rart å tenke på, er at denne damen vet alt om meg. Og da mener jeg alt, som i hva jeg liker å spise på brødskiva og hvordan mine tidligere forhold har utspilt seg. Hun vet i hvilke situasjoner jeg griner, og at jeg må ha kontroll på alt. Hun vet at jeg var livredd hunder som liten, og fremdeles går en liten sirkel rundt de på gata. Hun vet at jeg er avhengig av kaffe, elsker familien min og at såret under nesa blir verre når jeg trener eller er stressa. Denne dama vet ting jeg ikke en gang selv var klar over ved meg selv. Hun vet ting jeg ikke en gang har fortalt mine beste venner.
Denne dama er homeopat.
Og hun ga med en pille. EN. Og av denne pilla skal jeg blir frisk.
Jeg må bare klare meg uten kaffe i noen måneder.....

ExoBæsj

Lørdag. Løper rundt fra rom til rom på Citybox. Søler på kjolen. Poser med sitronekstrakt. Sprer falske rykter om meg selv. Fniser. Ringer nattevakta. Leter etter folk. Finner folk. Går til byen. Synger høyt på torgallmenningnen. Deltar i VM i kø på Exodus. Danser. Hater folka på Exodus. Gleder seg til å bli 20. Går på sjuelleve. Kommer i kontakt med kulturjournalistikkforskeren. Er plutselig fra Sandnes. Prater om Ketchup. Blir bedt på random nash. Er flink og går hjem i egen seng, der to nydelige allerede snorker søtt.
Søndag. Våkner. Spiser potetgull. Spiser sjokolade. Spiser nøtter. Tar på klær. Kjøper verdens beste rundstykke. Hilser på Ragnhild på bussen. Sover. Spiser. Sover. Spiser. Sover.


Bilder kommer når nettet ikke er idiot.

Jeg vil ha sløyfe i håret

I morra skal jeg ha på meg en kjole jeg ikke føler meg vel i, også skal jeg rave rundt i Bergen by og jakte på den store kjærleiken. Hadde jeg bare hatt en stor, diger, svart silkesløyfe å ha i håret så ville alt blitt så mye enklere. Kanskje det ikke hadde gjort så vondt i hjertet heller.

Kid Rock - All summer long.
Kødda.

Uten tittel

Siden midten av desember har vi sitti i et lite rom, seks hoder og skrivd, diskutert, ledd, stressa og laget en musikal. Det har vært både spennende, lærerik og slitsomt.
Denne uka og neste jobber 150 elever og lærere med det VI har laget. Det er VI som bestemmer hva de skal gjøre, og har ansvar for at de har noe å drive med, samtidig som det skal være gøy. Jeg blir helt utslitt bare av å tenke på det. I to uker skal hele skolen jobbe med noe VI har laget. Koret skal synge sanger VI har skrevet om. Bandet skal spille det VI har satt opp. Danserne skal danse slik VI vil. Og skuespillerene skal bevege seg slik VI syns ser best ut. Det er kjempeskummelt. Seriøst. Jeg har vondt i hele kroppen. Litt fordi jeg er redd for at folk kjeder seg, litt fordi jeg er redd for at de ikke liker manuset, og mest på grunn av presset. Presset jeg setter på meg selv for å gjøre det bra.

På den andre siden er det en utrolig god følelese som strømmer gjennom meg når noen går forbi i gangen og synger på musikalsanger. Den samme følelesen jeg får når noen har "musikal<3" på statusen sin på face. Det er deilig. Men det er skummelt.