Å eer enkli detta Sørlandet henn a?

I går var jeg på skolen.
I går hadde jeg to timer statistikk, skjønte like lite som vanlig.
I går dro jeg på Drømmeplassen og kjøpte meg en kjole til femti prosent. I en størrelse mindre.
I går hadde jeg tre timer med rettslære, jeg elsker det.
I går turte vi ikke synge for Mathilde i foredragsalen.
I går trena jeg i mine nye joggesko.
I går spiste jeg fiskegrateng til middag.
I går så jeg Gossip Girl.
I går fikk jeg besøk av Hedda.
I går spiste vi is, for vi ville være tjukke.
I går så vi Little Miss Sunshine, den er fin.
I går ringte vi og sang for Mathilde.(Teknisk sett i dag, da)
I går så vi Olsenbanden. Og jeg valgte å samtale med meg selv på facebook.
I går så jeg Gossip Girl.
Og sovna.

I dag skulle jeg trene.
I dag våkna jeg kl 12.
I dag var jeg støl.
I dag var jeg hos hudpleieren, og lå på tempurmadrass, varmepute og fikk varmetøfler. Og massasje.
I dag var jeg på kiwi, og husfliden.
I dag sa jeg "dere har veldig mye lim" til Clas Ohlson, han var kjekk.
I dag spiste jeg nøtter og rosiner.
I dag leste jeg i Ingrid Espelid Hovig boka mi.

Nå skal jeg vaske opp.
Nå skal jeg vaske klær.
Nå skal jeg rydde.
Og sy knapper, lime øredobber og ta bussen opp til Hedda.
Etterpå skal vi lage pai.
Etterpå skal vi drikke smoothie.
Etterpå skal vi se på Nytt på Nytt og Senkveld.

I morra skal jeg lese på kjedelige fag.
I morra skal jeg på spinning.
I morra skal jeg lage kylling og spinat.
I morra skal jeg lage aioli.
I morra skal jeg på en fest der alle må ha midtskill.

På søndag skal jeg sove lenge.
På søndag skal jeg finne inspirasjon, og skrive litt.
På søndag skal jeg bake boller.
På søndag skal jeg lese mer kjedelige fag.
På søndag skal jeg se repriser av 4-stjerners middag.
Og kanskje en fin film. Sikkert Dirty Dancing.

I dag blir Mathilde halveis til firråførr.

En gang satt vi i hver vår gyngestol, med en kaffikopp, ullsokker og hørte på Popquiz på P1.
Da følte jeg meg ikke som en tjueåring.
Selvom jeg hadde AC/DC t-skjorte.
Man trenger forresten ikke være tjue for å høre på dem.

Hva gjør du i helga?

AquaKiss

Jeg lever livet mitt i en berg og dal-bane. Og har gjort det en god stund. Tror rett og slett det er noe jeg må vende meg til, og godta. I dag er vi litt nede, noe som innebærer mye TV, pistasj-is, joggebukse og ingen skole. Jeg liker egentlig ikke legge ut om nedturer, selv om det er nettopp det jeg har en tendens til å gjøre. Det blir liksom bedre med en gang man skriver om det. Og det har alltid vært lettere å skrive om ting, enn å snakke om dem. Så derfor, i dag er en dårligdrittdag.
Sånn.

I helga var jeg i Oslo, for å kjenne litt på lufta og stemningen i byen som muligens kan godte seg med mitt nærvær fra høsten av. Bare muligens. Vinglemari.
I tillegg fikk jeg presset inn litt vennetid i min date med tigerstaden. Det var veldig fint, og absolutt noe som veier tungt på "for" siden. Også spiste jeg kake på Pascal. Den beste kaka jeg har smakt. Brrr.. het den, og var sjokolademousse med peppermintekrem. Fant Pascal da jeg var ute og vandret på egenhånd på søndag. Jeg elsker å vandre på egenhånd. Uten mål og mening, bare for å vandre. Hadde det også fint når jeg og Ingebjørg vandret litt på vei hjem fra byen natt til søndag, oppdaget mange fine gater, hus og veier. Sånne tilfeldige stunder som det setter jeg stor pris på.

Var også innom heimen i helga, feiret min mor. Lagde god mat, spiste god mat. Og var med fin familie. Jeg er så hjemmekjær altså. Og familiekjær. Da har jeg det ganske topp.

Sånn, nå må jeg nok se litt mer på tv.

Skam

Detta er så fint at jeg gråter en liten skvett. Jeg blir så varm og god i kroppen når norsk folkemusikk blir promotert. Og samtidig så utrolig skuffa og flau når Norges befolkning velger å stemme Tuva dit peppern gror, etter noe så bra. Beklager nordmenn, jeg mister trua på dere. Lenge leve mainstream. Desverre.

Snakkis

Temperaturen forblir vinterens snakkis. Og ikke uten grunn. I dag våkna jeg til en MMS med tallet -32, fra min søster. Da river det godt i nesehåra.

Men her på sørlandet derimot, her fisker vi krabber, løper barbeint og plukker blomar.
NEIDA, herregud, det er søren meg møkkakaldt her også.
Jada, veit at gradestokken kun viser ti blåe, men når det er vm i vind og blest, så blir de ti plutselig førti. Fyttigrisen.

Dessuten trekker det i boligen min, det trekker fra alle kanter. Ovnen har stått på fullt i hele dag, men når jeg kom hjem viste den nyanskaffa gradestokken hele... fjorten grader.
Og det er ikke noe å rope hurra for.

Kjøpte meg ny vifteovn i går da, 119,- på Europris. Jeg og Mathilde presterte å gå oss vill på lund i jakten på ovnen, og det var i alle fall kaldt. Jæjæ. Liten er'n, men den går inn for sin oppgave med både kropp og sjel.

Foreløpig sitter jeg med føtta godt planta i soffan, trekker langs gulvet vet du.
Heia vifteovnen!

Dessuten er kulda en god unnskyldning for å ikke gjøre noe som helst, det liker jeg :)
Og ja, smarte som jeg var, la jeg igjen boblejakka mi i heimen. LURT.

Jeg tror ikke på nyttårsforsetter

Men i år skal jeg:
- gi mer faen
- jobbe mindre med skole
- drikke mer jello-shots
- danse mer på bordet
- gå ned femten kilo
- farge håret grønt
- slå noen
- stå på hodet

Fuck 2009.

berg og dal og fjell og fjorder

Tilbake til sivilisasjonen.

Har feira jul på hytta, i strålende sol, feiende fine skiløyper, og et par heisaturer på brett.
Og familie da, masse, flott familie. Og pakker, vm i pakker. Og mat da, seff.

2009 er snart forbi, og det har jammen vært et år fylt til randen med opp- og nedturer.
Gidder ikke oppsummere så voldsomt, da begynner jeg bare å grine, det er ikke så særlig.
Noe som derimot ikke er til å grine av er at sensoren på min tredje eksamen så igjennom mitt lite imponerende stykke rablerier midt under julemiddagen, etter sin fjerde akevitt, og satte rett og slett en feit A på det hele. Herremingud, det var ikke fortjent, men befriende til tusen. Holdt jo på å melde meg opp i det emnet igjen til våren. Jeg liker ikke å skryte og sånn, men blei så glad og overraska at jeg bare måtte.
I morra er det nyttårsaften, og ting er dilematiske(nytt ord?), som vanlig. Kunne ønske det bare var ett alternativ, og det var superduperperfekt. Vurderer å legge meg under bordet og feire alene.


Her er jeg dritaglad på fjellet. I 2010 vil jeg gjerne være så glad hele tida, for en gangs skyld. Er det så mye å be om?

Asymptoter.

For en kveld!
For noen dager. Gurimalla.
I går bestemte Hedda, Mathilde og jeg oss for å ta litt lesefri(skal sies at jeg ikke har lest så alt for mye de siste dagene, men pause er alltid bra), det var jo tross alt Nobels Fredspris-konsert.
Jeg tok på meg finstasen, sløyfe i håret og juleskjørt, tente alle stearinlysa jeg kunne oppdrive og la alt rotet under pulten. Ble riktig så koselig stemning i stova. Og konserten la absolutt ikke en demper på hyggen, så langt derifra. Jeg mener, hvor ofte ser man Geir Lundestad kaste seg over Wyclef Jean, og rugge rytmisk, eller "rytmisk", hånd i hånd, mens Kronpen og Jagland senker og hever hånda i gangstah-style så vidt over hoftehøyde. Og Mette-Marit da, hu er jo bare fantastisk i alt hu foretar seg. Selv om jeg var rimelig gira og lattermild under hele konserten, må sies at jeg felte noen tåren under "Man in the Mirror". Jeg vil ha Will Smiths barn, herlige!
Jo, Alex var der veitu, med fela si. Han mista den i gulvet da, og spilte falskt og jævlig resten av sangen. Skal ikke være greit.
I går var en festaften.

Nå er det tilbake til virkeligheten, mattematikk.
Kunne ikke håndball og Obama venta til etter tirsdag?
Er ikke lett å konsentrere seg når alt er helt på styr.

God lørdag!

Slankekrigen

I dag har det vært en dag som virkelig har fylt hele skalaen.
Hadde min tredje eksamen, det gikk skikkelig dårlig. Tror aldri jeg har opplevd at en prøve har gått så dårlig før.(jo, kanskje norsk-eksamen i tredje) Da ble jeg relativt sur, og ville trampe hele veien hjem og legge meg under senga. Men så fikk jeg melding av Mathilde, og bestemte meg for å trampe ned i kantina i steden. Der viste de håndballkamp på storskjerm, og det var skikkelig stemning. Gratis klementiner var det også. Dagen steg litt på skalaen, men bare litt. Norge vant, steg litt til. Så rusla jeg hjem, litt lettere til sinns. Tok turen innom HM, fant fin jule-/nyttårskjole, og dritafine sko. Men de hadde jeg ikke råd til. Vi beveger oss oppover. Vel hjemme, en rød konvolutt venter i postkassa. JULEKORT. Jeg ble veldig glad, veldig. Og hei, i dag var det også pakke i kalenderen. En kokebok med mat fra midtøsten, gleden skulle ingen ende ta. Ettersom jeg var relativt begeistra for maten i Israel, nå kan jeg varte opp med samme herligheten selv. Ikke hummus da, det er dritvondt. Lagde meg deilig middag, slappa av på soffan. Lo høyt av alt oppstyret rundt Radioresepsjonens kommentar om at Kongsberg er en stygg by(serr, to artikkler på laagendalsposten.no, og et par trusselbrev til gutta fra kalkutta, blir litt flau). Kom for seint til avtale med Rag på Spicheren. Dårlig samvittighet, men dog en veldig bra treningsøkt. Jeg jogga og så på "slankekrigen", det er skikkelig gøy. Og fikk virkelig kjørt meg, med Bob Harpers kommandoer på øret. Tror jeg skal gjøre det til en vane, jeg og Bob på joggetur. Nå er jeg nydusja, spist en over gjennomsnittet god klementin, mens jeg ser på noe High School Musical-lignende greier. Relativt fornøyd med livet, og godt plassert i øverste skikte på skalaen.

I tillegg funderer jeg litt på en hemmelighet. 10hi.(Følte bare jeg måtte slenge meg på trenden, alle bloggere har jo "hemmeligheter" om dagen, men det kan de ikke si hva er veit du, for det er jo hemmelig. herreminn)

Bergensbana

I går sendte de heile turen med bergensbanen på nrk2, fra 20.00 - 03.00.
Det likte jeg godt. Takk for det.

Trouble is a friend of mine.

Nå gleder jeg meg til jul.
Det er bare tre uker,
hundre klementiner,
to bokser pepperkaker,
tjueén gjennomspillinger av Odd og Sissel,
seks duftlys
og fire eksamner unna.

Dessuten tror jeg det kommer til å gå knallbra på eksamen.
Ingen grunn til å være negativ her i gården.

Mye om lite.

Noen dager er bedre enn andre. For mitt vedkomne er dette stort sett avhengig av hvordan dagen starter. I dag starta den rimelig bra.

Jeg har det med å "forsove" meg. Og ved å putte på dissa gåsetegna prøver jeg å si at jeg forsover meg, men uten å gjøre det. Egentlig. På en måte. Altså, jeg våkner en halv - en time etter klokka har ringt(jeg liker å ha god tid om morran, derfor ringer klokka så tidlig), hopper i dusjen, slenger på meg noe tilfeldig, gnir maskara i fjeset og løper til bussen. Super stress. Og super dyrt, ettersom jeg aldri rekker å spise frokost, og niste blir det i alle fall ikke tid til å lage. Hei hvor det går, mat på kantina - godt, men dog ikke økonomisk.
Sånn var det ikke i dag. I dag våkna jeg faktisk bare et kvarter etter klokka hadde ringt. Dette innebar at jeg rakk helt fint å dusje, kle på meg, putte på fjeset, smøre god niste, spise frokost OG pakke treningstøy. Og jeg hadde faktisk ikke dårlig tid. Fantastisk.
Været var vel ikke en avgjørende faktor når det gjaldt å stadfeste hvor høyt på skalaen dagen befant seg. Det er skikkelig drittvær her nå. Men, anyway, jeg dro på meg regntøyet og traska i vei mot bussen. (Må nevnes at jeg var pakkesel.no.) Som vanlig var det også andre mennesker på bussen, og jeg valgte å stå, ettersom jeg hadde en stykk fullasta sekk(takk til mattebokforfattern) og en stykk treningsbag, ikke av den beskjedne typen. Alle plassene var sånne "enere", og jeg følte ikke for å presse min våte regnfrakk, bag OG sekk opp i nesa på "heijeghørerpåajpodogerusannsynligopptattavveiarbeidetutenforvinduetslikatduikkeskalsettedegher"
(poeng hvis du ser hva det står). Som sagt, helt ok å stå. Ekke akkurat langt.
MEN, poenget ja. Etter sånn cirka ti sekunder reiser en gammel dame seg, og vil gjerne dele plassen sin med en våt, men dog morgenfrisk student. Jeg prøvde forsiktig å avslå, på grunn av tidligere nevte årsaker, men dama insisterte og ville ikke sette seg før jeg hadde plassert meg selv og alt mitt reisegods på plassen ved vinduet. For å ikke skape en scene, gjorde jeg så.
Og heisann. Hyggelig gammel dame gir meg livshistorien på 5 minutter. Dagens legebesøk, grunnet høyt blodtrykk, bussen som var forsinka(heldigvis var jo ikke legen helt i rute heller(har de typene der noen gang vært det?)), nytrakta kaffi venta i heimen, pleide jo egentlig å sykle, var jo så greit det. Men ikke på buttikken(ja, hu vakke fra sørlandet, hu sa menlig buttikken), da måtte a ta bilen, og på hytta da. For da skulle'n liksom ha med seg litt ting og tang, jada. Men hu hadde bil altså, det var ikke det det skulle stå på. Også hadde a campingvogn, ja, men denna blei jo ikke brukt om vintern veitu, neinei. Nå skulle det bli godt å komma inn ja, gul regnfrakk og greier, bra å kle seg nå som det er så dårlig vær. Og sånn gikk nå dagan.
Hyggeligste bussturen jeg har vært med på, tilfeldig eldre dame som setter pris på at du nikker og sier "ja, sånn er det jo veitu" i sju og et halvt minutt på morraskvisten.
Sånne ting gjør starten på dagen litt finere.
Det var det egentlige poenget ja, bra start - bra dag.

Fint jeg alltid klarer å være kortfattet.
Nå har jeg på heldress. Den er grå.

Jeg er selskapssyk

Det skjer så mye om dagen. Eller nei. Eller jo, kanskje.

Det hele starta med at det kom en rar lyd fra Bob torsdag kveld. Jeg reagerte ikke umiddelbart, ettersom han har klaga en del det siste halve året. Men til tross for litt syting, kommer han seg alltid helskinnet ut av det. Noe som derimot fanget min oppmerksomhet denne gangen var at i tillegg til denne lyden begynte han å vibrere med jevne mellomrom, for så å blinke litt og bli helt stille. Jeg kasta meg over han, la han i stabilt sideleie og satte igang munn til munn. Nå blinket han, svart, hvitt, svart, hvitt. Oi. Hadde han hatt øyne, var det nå disse ville vært hvite med svarte kryss. Byebye, Bob. Jeg fikk selvsagt litt panikk, ettersom tre år med telefonnummer, meldinger, bilder, musikk, quadrapop, mms, notater til min fremtidlige bokutgivelse og bursdagspåminnelser var utilgjengelig for all fremtid. Men det er rett og slett ikke noe å få gjort, trist men sant.
Så nå har jeg gått tilbake til en god, gammel venn, samsung. Noe som i og for seg er ganske festlig, dette innebærer bilder, musikk, telefonnumre og meldinger for to/tre-fem år tilbake. Jeg ler. Vi snakker posing på høyt nivå, veldig mange vÆnn£r og puUzer, jeg og eirik som krangler over sms(klassiker, blir jo for dumt å ta det ansikt til ansikt) og ikke mist en ringetone alla cascada(jeg krysser fingra for at dette var ironisk, jeg var da virkelig ikke SÅ ille?). Underholdning i hverdagen. Vurderer å lage en"dagens lille samsung-snutt" på bloggen. Siden jeg er her hver dag og sånn, ehe.

For uten mobilulykken er det andre forandringer, på godt og vondt. Nalle blir sannsynligvis solgt til mandag, noe som er så trist at jeg helst ikke vil prate om det. Noe bra er at jeg har fått TV-kanaler. Eller bra og bra.. Hvis det er bra å ikke lenger være sosial, samt komme litt på etterskudd med alt som heter studier, så ja, da er det flotters. Måten jeg fikk kanaler var riktignok ikke såå flott, en far som klatra usikra på mitt 90 graders tak(jeg bor i tredje, det er relativt langt å falle, og det er et BRATT tak)for å smelle opp en parabol. Jeg var ikke spesielt for dette forslaget ettersom ingen motører turte å begi seg opp der, men når pappa har bestemt seg for noe, hjelper det ikke hva jeg sier. Så jeg la meg under dyna, holdt for øra og grein til det hele var over(det er faktisk sant, jeg gjorde det). Men det gikk bra, og jeg er skikkelig heldig som har en pappa som fikser det meste for meg. Takk for det.

Herregud, dette blir langt. Tror jeg må dele det opp.
Forsettelse følger i morgen. Da skal jeg si hva jeg har gjort i helga. Det har vært en helg utenom det vanlige, skal jeg si deg. Stay tuned(heter det det?).

Dagens Samsung:

"Ta bilde av seg selv i speilet på badet, på en god hårdag"
Pinlig.(og det kommer verre.)